Gottfried Heinrich Pappenheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gottfried Heinrich Pappenheim
Gottfried Heinrich von Pappenheim.jpg
Født29. mai 1594
Treuchtlingen
Død17. november 1632 (38 år)
Leipzig
Gravlagt Strahov Monastery
Ektefelle Q44192078
Far Veit zu Pappenheim
Utdannet ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen, Universität Altdorf
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet Tyskland
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn
Militær gradgeneral
Deltok iTredveårskrigen, Slaget ved Hvitefjell, Slaget ved Lützen (1632)

Wallensteins brev

Gottfried Heinrich Graf zu Pappenheim (født 30. mai 1594 i byen Pappenheim, død 7. november 1632 i Leipzig) var en tysk militær og greve. Fra 1628 var han riksgreve.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pappenheim kom fra en gammel uradelslekt og militærslekt. Han studerte blant annet ved Universitetet i Altdorf og i Tübingen, før han var på en langvarig studiereise i Sør- og Vest-Europa. hans opphold i disse landene medførte at han i 1614 konverterte den katolske tro.

Militær løpebane[rediger | rediger kilde]

Da tredveårskrigen brøt ut i 1618 gikk han inn i tjeneste for Maximilian I av Bayern og deltok blant annet som oberstløytnant under Johann Tserclaes Tilly i Slaget ved Hvitefjell ved Praha 8. november 1620, hvor han viste stort mot og ble så skadet at han ble først etterlatt blant de døde. I 1622 ble han utnevnt til oberst og kommandant over et regiment med kyrassérer. Han tjenestegjorde med dette for Filip IV av Spania i Lombardia og Graubünden. Han gjorde seg bemerket med sitt lange og heroiske forsvar av Riva del Garda ved Gardasjøen.

I 1626 ble han kalt tilbake til Tyskland av Maximilian I av Bayern for å slå ned bondeopprøret i Oberösterreich, noe han effektivt gjorde i siste halvdel av november 1626. Han tjenestegjorde deretter igjen under Tilly i kampene mot Christian IV av Danmark og Norge i Niedersachsen der han inntok Wolfenbüttel.

Etter noen års uvirksomhet i Wolfenbüttel, fikk han i 1629 oppdrag fra Albrecht von Wallenstein om å tvinge Magdeburg til å underkaste seg ham, men mislyktes i dette. Etter at Gustav II Adolf gikk inn i krigen ble Pappenheim sendt mot Frans Albrekt av Sachsen-Lauenburg, tok denne til fange i Ratzeburg og vendte seg mot Magdeburg, som han beleiret vinteren 1630/31. Da Tilly til slutt kom til bistand, var det Pappenheims styrker som var sentrale i stormingen av byen.

I slaget ved Breitenfeld 17. september 1631, hadde Pappenheim befalet over den venstre flanken, men gjorde altfor dristige utfall med sitt kavaleri, og bidro slik til nederlaget.[1] Pappenheim opererte deretter i Gustav II Adolfs rygg i Niedersachsen og Westfalen og hadde betydelige framganger.

Rundt årsskiftet 1631/32 tilbød han sine tjenester til den spanske infante og regent over De spanske Nederlandene i Brussel, hvilket ble tatt godt imot, og gjennomførte en heltemodig, men resultatløs stormingsforsøk av Maastricht. Da han ikke fikk noe bistand av de spanske styrkene i landet, vendte han bitter tilbake til Tyskland. Han opptrådte stadig mer egenmektig og hadde vanskelig med å samarbeide med Albrecht von Wallenstein, men han inntok likevel på Wallensteins ordrer Halle i oktober 1632, og ble deretter sendt i ilfart til Lützen og til slaget ved byen hvor han ble dødelig såret av en kanonkule, og måtte tas ut av striden. Han døde dagen etter i Pleissenburg ved Leipzig.[1]

I en av hans lommer ble brevet hvor Wallenstein beordrer ham til å komme til slaget, funnet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Svensk uppslagsbok, Malmö 1937

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]