Glitre (innsjø)
| Glitre | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Buskerud | ||
| Kommune | Modum, Øvre Eiker, Drammen, Lier | ||
| Areal | 3,6931 km²[1] | ||
| Reguleringshøyde | 360,5–349,5 moh. [2] | ||
| Magasinvolum | 20,4 mill. m³[2] | ||
| Nedbørfelt | 45,17 km²[1] | ||
| Vassdrag | Liervassdraget | ||
| Tilløp | Sandungselva, Jøssjøbekken, Langvassbekken, Guritjernsbekken, Gampedalsbekken | ||
| Utløp | Glitra | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 559414 6636588 | ||
 Glitre 59°51′46″N 10°03′39″Ø | |||
Glitre er den største innsjøen i Finnemarka i Buskerud. Det meste av vannet ligger i kommunene Modum og Lier, men litt av det ligger også i Øvre Eiker og Drammen. Vannspeilet ligger 360,5 moh og den har et areal på 3,69 kvadratkilometer. Innsjøen har et volum på 112 millioner kubikkmeter.[trenger referanse]
Glitre er drikkevannskilde for flere av de omkringliggende kommunene. Glitre vannverk kom i drift i 1981. Aass Bryggeri i Drammen har Glitre som sin vannkilde og selger dette vannet også som flaskevannet Glitre.
Historie[rediger | rediger kilde]
Før Glitrevannverket kom i drift, fantes en rekke kommunale vannverk i de kommunene som besluttet å delta i samarbeidet. I Drammen kommune på slutten av 1800-tallet økte byens vannbehov betraktelig, i den sammenheng gikk kommunen til innkjøp av flere nye vannkilder som Landfalltjern i 1868, Blektjern i 1877, Skapertjern i 1899 og Vivelstadvassdraget i 1915. Landfalltjern ble regulert og vannet ble ført videre til en inntaksdam i Blåsteinbakkene, derfra gikk det videre i rør til Landfalløya. Også Blektjern, som hadde tilhørt Austad gård, ble utbygd som et inntaksdam rundt 1880, for å utbedre vannforsyningen til de østre deler av Strømsø og Tangen. I 1932 ble tjernet demmet opp for å lagre mer vann. I 1900 ble Skapertjern vannverk bygget for å forsyne Brakerøya og nordøstlige deler av byen. Etter oppkjøpet av Vivelstadvassdraget ble det anlagt inntaksdam ved Årkvisla, og kommunen bygde ut og regulerte Hvalsdammen og Eikdammen mellom 1922 og 1930. Fra Årkvisla ble vannet ført til Frydenbergdammen. Landfalltjern, Hvalsdammen, Eikdammen, Svarttjern og Myrdammen ble senere en del av dette vannverket. I 1941 kjøpte Drammen kommune Solbergvassdraget med kildene: Solbergvann, Mellomdammen og Nerdammen, samlet hadde det et nedbørsfelt på 12 Km². Vannverket ble tatt i bruk i 1943 som hovedvannverk for gamle Drammen kommune.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. september 2018
- ^ a b «NVE Atlas». Vannkraft – Utbygd vannkraft – Magasin. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. september 2018
- ^ Heieren, Reidar (2018). Glitrevannverket – kilden til godt vann gjennom 40 år (PDF). Glitrevannverket IKS. s. 15.