Lås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Låsmekanisme på treskrin fra skipet Vasa som sank i 1628

En lås er en mekanisk festeanordning som kan brukes på en grind, en dør, et vindu, en luke, et fartøy eller en beholder (skrin, skap, koffert eller lignende) for å begrense adgangen til det som dermed blir innelukket eller innelåst. Låser åpnes vanligvis ved bruk av nøkler eller kode, men i enkleste tilfelle ved å løfte opp en hempe eller hendel.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Sikring av eiendeler har lenge opptatt folk over hele verden. Låsing har da stort sett vært det foretrukne alternativ fremfor å overvåke eller skjule eiendelene. Tidlige løsninger inkluderte knuter for enten å avsløre, som tyvknop, eller hemme, som den gordiske knute. Historikere er usikre på hvor den første låsen ble oppfunnet, men mye tyder på at låsen opprinnelig ble utviklet i de egyptiske, greske og romerske sivilisasjonene uavhengig av hverandre. Låser og nøkler av tre var i bruk så tidlig som 4000 år siden i Assyria og i Bibelen nevnes låser i metall allerede i mosebøkene på et tidspunkt som er anslått til ca. 1400 f.kr da Jakob og hans tolv sønner emigrerte fra landområdet som er dagens Israel og til Egypt.

Den moderne nøkkellåsen ble oppfunnet av Linus Yale i 1844, og de fleste mekaniske sylinderlåser som brukes i dag bygger på dette prinsippet.

Oppbyggingen av en moderne dørlås[rediger | rediger kilde]

Moderne låser leveres i mange varianter. I Norge tenker vi oftest på låsen i en ytterdør i et bolighus eller næringsbygg. Denne er i dag oftest en innfelt lås der en låskasse er innfelt i selve dørbladet. En, eller oftest to bolter stikker ut og griper i sluttstykket eller dørstolpen i dørkarmen. Boltene falle og reile, er de aktive delene for låsens funksjon: Den fjærbelastede fallen med sin skråflate, holder døren på plass inntil noen bruker dørvrideren for å åpne. Reilen kan være firkantet, rund eller ha form som en hake, og er den bolten som holder døren låst. Kontroll av denne – låsing eller åpning – kan skje med nøkkel, kode, adgangskort eller en elektronisk brikke. Mekaniske nøkler finnes i to hovedtyper; tilholderlåsnøkkel eller sylinderlåsnøkkel.

I Skandinavia brukes i hovedsak låser med mål etter standarden SIS (Svensk Industristandard), mens det på kontinentet mye benyttes låser etter standarden DIN (Deutsche Industrie Norm).

Bruk av ordet lås i dagligtale[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange sammenhenger der ordet lås eller avledede ord benyttes uten å omtale en konkret låseinnretning. Eksempler på dette kan være:

«Kneet gikk i lås»
«Situasjonen synes fastlåst»
«Siktet er låst på objektet»
«Datamaskinen låser seg hele tiden»

Uttrykket vranglås brukes opprinnelig for å beskrive en lås som grunnet mekanisk feil eller feilbruk ikke lar seg åpne. I nyere tid brukes uttrykket også i abstrakte sammenhenger, eksempelvis om en person som vedvarende fastholder et motstridende syn.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Phillips, Bill. (2005). The Complete Book of Locks and Locksmithing. McGraw-Hill. ISBN 0-07-144829-2.