Saggjenger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
To saggjenge-profiler.

En saggjenge[1] er en en asymmetrisk gjengeprofil som har lav friksjon og tåler større belastninger i én retning på bekostning av høyere friksjon og dårligere bæreevne i motsatt retning.[2] Navnet kommer av at gjengeprofilen minner om formen på et sagblad. Saggjenger brukes blant annet som ledeskruer i maskiner.

Metriske sagtanngjenger kan betegnes med bokstaven S etterfulgt av den nominelle gjengediameteren d i millimeter og stigningen P i millimeter, for eksempel S20×4.

Bruk[rediger | rediger kilde]

På maskiner brukes saggjenger for å kunne håndtere ekstremt store aksiale krefter i én retning. Den bærende flanken står vinkelrett på skruens akse[3] eller eventuelt med svak vinkel (vanligvis ikke større enn 7°). Den andre flanken er signifikant vinklet, ofte rundt 45°. Den resulterende gjengen har omtrent samme lave friksjon som en firkantgjenge, men omtrent dobbelt så stor skjærholdfasthet på grunn av den lange gjengebasen. Saggjenger er dessuten enkle å maskinere på en fres sammenlignet med firkantgjenger som er krevende å maskinere. På samme måte som for trapesgjenger kan man også med saggjenger bruke en splittet mutter for å kompensere for slitasje.[4]

Saggjenger har blitt mye brukt i konstruksjon av artilleri, særlig på skruemekanismer.[5] De er også ofte brukt i skrustikker ettersom stor kraft bare kreves i én retning.[4]

Typer[rediger | rediger kilde]

Figurene under viser noen vanlige typer saggjenger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ forelesningsnotater- Skrueforbindelser
  2. ^ «Saw Tooth Thread Gauges | Metric Buttress Thread Gauges | Tru Thread». Arkivert fra originalen 29. januar 2021. Besøkt 25. januar 2021. 
  3. ^ Barnwell, p. 163.
  4. ^ a b Bhandari, p. 204.
  5. ^ French, Thomas Ewing (1. januar 1918). A Manual of Engineering Drawing for Students and Draftsmen (engelsk). McGraw-Hill book Company, Incorporated. 
  6. ^ a b c Oberg, p.1817
  7. ^ Oberg, pp. 1819–1820.
  8. ^ Timings, p. 127.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]