Trapesgjenger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Metrisk trapesgjenge Tr40×7 (40 mm diameter og 7 mm stigning).
En gjengetolk med metriske Tr30-gjenger (30 mm diameter, 6 mm stigning, toleranseklasse 7e).

En trapesgjenge er en gjengetype med trapesformet profil. Den kan også klassifiseres som en form for V-gjenge med veldig slak flankevinkel (typisk 30 grader). Trapesgjenger anvendes først og fremst til bevegelsesskruer, for eksempel ledeskruerdreiebenker for å flytte hovedsleiden når man lager gjenger.[1]

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

Trapesgjengen utmerker seg ved at stigningen ofte er stor i forhold til diameteren, og metriske trapesgjenger er standardiserte med minste stigning på 1,5 mm og største stigning på 44 mm. Flankevinkelen er 30 grader, og profilen er som et trapes. Gjengedimensjonen angis med skrudiameteren ganger stigningen, som for eksempel Tr-26x5:

Dersom veldig store stigninger kreves kan gjengen ha flere gjengespor/innganger. Enkelte skrustikker har slike skruer.

Det finnes også en egen amerikansk standard for trapesgjegner som kalles Acme. Den har diametre og stigning basert på tommer, og har 29 graders flankevinkel.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Bruksområder for trapesgjenger kan være spennskruer i skrustikker, løftskruer i biljekker, ledeskruer i dreiebenker, eller til koordinatbordet på en fresemaskin eller 3D-skriver.

Historie[rediger | rediger kilde]

En forløper til trapesgjengene var flatgjengene, som har en profil med rette sider, hvilket vil si en gjengeprofil på 0 grader. Flatgjenger har ikke blitt standardiserte, og finnes stort sett på svært gamle maskiner. Flatgjenger er ikke selvsentrerende, hvilket trolig er årsaken til at de ikke har blitt tatt særlig i bruk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «TIP-ordboka». tip-ordboka.no. Besøkt 19. april 2020. 

Kilder[rediger | rediger kilde]