Georgios Papadopoulos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Georgios Papadopoulos
Γεώργιος Παπαδόπουλος
Født5. mai 1919
Elaiochori, Achaea
Død27. juni 1999 (80 år)
Athen
Gravlagt Próto Nekrotafío Athinón
Søsken Q12879689
Utdannet ved Det greske militærakademiet (19371940)
Beskjeftigelse Offiser
Parti Partiløs
Nasjonalitet Hellas
Utmerkelser Storkors av Frelserens orden, storkors av Æresordenen
Hellas' regent
1972–1973
ForgjengerGeorgios Zoitakis
Hellas' president
1973
EtterfølgerFedon Gizikis
Hellas' statsminister
1967–1973
ForgjengerKonstantinos Kollias
EtterfølgerSpyros Markezinis

Georgios Papadopoulos (gresk: Γεώργιος Παπαδόπουλος; født 5. mai 1919 i Elaiokhori, Akhaia, Peloponnesos, død 27. juni 1999 i Aten) var en gresk offiser som ledet statskuppet 21. april 1967, og deretter fortsatte som statsminister og senere president i Den greske militærjuntaen 1967-1974.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Georgios Papadopoulos ble født i den lille landsbyen Eleochori (Ελαιοχώρι Αχαΐας) som sønn av en lærer. Etter gymnasiet gikk han fra 1937 til 1940 på kadettskole N (Σχολή Ευελπίδων).

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt uteksaminert fra militærakademiet i 1940, ble Papadopoulos innkalt til hæren og tjenestegjorde som artillerist i kampene mot først Italia, og deretter Tyskland under andre verdenskrig. Under den tyske okkupasjonen valgte han å samarbeide med okkupantene, men flyktet med hjelp fra britene i 1944 til Midtøsten hvor den greske eksilregjeringen var. Her var han resten av krigen som løytnant.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble han major og utdannet av CIA. Deretter tjenestegjorde han i den greske etterretningstjenesten.

I 1956 deltok Papadopoulos i det mislykkede kuppforsøket mot kong Paul. To år senere var han med på å bygge opp et senter for militære studier, som senere ble utgangspunkt for det vellykkede kuppet i 1967.

En måned før valget i 1967, ledet Papadopoulos en gruppe høyere offiserer i et statskupp, godt hjulpet av den politiske konflikten som var mellom kong Konstantin II og statsminister Georgios Papandreou. Papadopoulos hensikt bak kuppet var å omdanne Hellas, og etter kongens mislykkede motkupp 13. desember samme år, måtte kongen forlate landet.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Papadopoulos ble da ny statsminister. Papadopoulos' regime var preget av unntakslover, sensur, massearrestasjoner og tortur. Da den internasjonale kritikken vokste forsvarte han juntaens politikk ved å hevde at landet var truet av en kommunistisk overtakelse av landet. Men bortsett fra amerikansk støtte, forble landet isolert internasjonalt.

13. august 1968 overlevde han et attentat fra Alexandros Panagoulis. Fengslingen av attentatmannen fikk stor internasjonal oppmerksomhet, og den internasjonale kritikken førte til forsøk på å demokratiskere styret. 1. juli 1973 ble monarkiet formelt avskaffet og Papadopoulos utnevnte seg selv til president.

Avsatt[rediger | rediger kilde]

17. november 1973 gjorde studentene ved Athens polytekniske høyskole opprør, og 25. november ble han avsatt av de øvrige militære. Året etter ble demokratiet gjeninnført og Papadopoulos ble stilt for retten. Han ble først dømt til døden, men straffen ble senere omgjort til livsvarig fengsel. Han døde av kreft, 80 år gammel, mens han fortsatt satt i fengsel.

Se også[rediger | rediger kilde]