Hopp til innhold

Georges Méliès

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georges Méliès
FødtMarie Georges Jean Méliès
8. des. 1861[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5][6]
Død21. jan. 1938[7][1][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Paris[8][6][9]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmregissør, animatør, filmklipper, manusforfatter, tryllekunstner, filmskaper, filmprodusent, filmfotograf, filmskuespiller, tegner, produsent, regissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Louis-le-Grand (–1880; akademisk grad: bachelorgrad)
lycée Michelet
EktefelleJeanne d'Alcy (1925–1938)
SøskenGaston Méliès
BarnGeorgette Méliès
NasjonalitetFrankrike[10]
GravlagtPère Lachaise
Grave of Georges Méliès
UtmerkelserRidder av Æreslegionen
Science Fiction and Fantasy Hall of Fame (2015)
Signatur
Georges Mélièsʼ signatur
Georges Méliès på Commons

Marie-Georges-Jean Méliès (1861–1938) var en fransk illusjonist og filmskaper. Han skal ha regissert 531 kortfilmer mellom 1896 og 1913, filmer med en spilletid på fra 1 til 40 minutter. Méliès regnes av mange som fiksjonsfilmens opphavsmann.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]
Georges Méliès' filmstudio i Montreuil (Seine-Saint-Denis) i Frankrike. Produksjonsselskapet het Star Film.

Georges Méliès var sønn av en rik skotøyfabrikant, og etter fullført skolegang ønsket han selv å bli kunstmaler, men fulgte sin fars ønske om å engasjere seg i familiebedriften.[11] På fabrikken tilegnet han seg kunnskap om maskiner og teknologi.[11] Etter en tid som praktikant i farens fabrikk, dro han i 1884 til England for å lære seg engelsk og lære mer om skoproduksjon.[11] Han ble imidlertid mer opptatt av trylling, og da han vendte hjem til Paris ble han kjent med datidens berømte illusjonist Robert Houdin.[11] I 1888 kjøpte han teateret til Robert Houdin, men fem år senere ble teateret revet, for å gi plass til den nye byplanen til baron Haussmann.[11] Da hadde imidlertid Georges Méliès etablert seg som illusjonist og tryllekunstner.[11]

Méliès var til stede i salen da brødrene Lumière holdt verdens første filmvisning den 20. desember 1895.[11] Han ble fascinert av oppfinnelsen, og en måned senere åpnet han verdens første offentlig kinematograf i teateret sitt.[11] Filmfremviseren hadde han selv konstruert.[11] Ettersom han også ville lage filmer til kinoen, måtte han få tak i et filmkamera. Han ba den ene av Lumière-brødrene, Antoine, om å få kjøpe tegningene til kameraet som brødrene hadde brukt, men fikk avslag.[11] Noen måneder senere hadde Méliès fått kjøpt en filmfremvisningsapparat fra en annen kilde, og bygget det om til et filmkamera.[11] Han innredet verdens første filmstudio hjemme på sin egen eiendom.[11]

Méliès ble en filmpionér som utviklet en rekke tekniske og fortellermessige nyvinninger i den tidlige filmkunsten. Det var spesialeffekter som stop trick (plutselige forsvinninger), dobbelteksponeringer, time-lapse (tidskonsentrasjon), gradvise overganger mellom scener og håndkolorering. To av hans mest kjente stumfilmer er Reisen til månen (Le Voyage dans la Lune, 1902) og den 24 minutter lange Den umulige reisen (Le Voyage à travers l'impossible, 1904). Begge inneholder beretninger om merkelige og surrealistiske reiser inspirert av forfatteren Jules Verne og Méliès' eget «magiske teater» med automater og illusjonstriks. Méliès omtales ofte som den første science fiction-regissøren, selv om handlingene nok ligger nærmere fantasy-sjangeren. Hans tre minutter lange, humoristiske Le Manoir du diable fra 1896 regnes som verdens første skrekk- og vampyrfilm.

Bok og film basert på Méliès' liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Georges Méliès' liv og verk skildres i barneromanen Hugo Cabrets oppfinnelse (2008) av Brian Selznick. Boka ble filmatisert i 2011. Den norske filmtittelen er Hugo Cabret.

Filmografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Litteratur (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Neel, François: Georges Méliès : mannen og verket, Norsk filminstitutt, 1961[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Léonore database, «Marie Georges Jean Melies», Léonore LH//1819/20[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Archive of Fine Arts, abART person-ID 150056, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40002[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мельес Жорж, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID EBchecked/topic/373930/Georges-Melies[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3918, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Neel, Francois (1961). Georges Méliès : mannen og verket. Oslo: Norsk filminstitutt.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Georges_Méliès&oldid=25727200»