Georges-Louis Leclerc de Buffon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georges-Louis Leclerc de Buffon
Født7. sep. 1707[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Montbard (Bourgogne, Kongeriket Frankrike)[5]
Død15. apr. 1788[6][7][8]Rediger på Wikidata (80 år)
Paris[6]
BeskjeftigelseBotaniker, vulkanolog, ornitolog, fysiker, matematiker, oversetter, biolog, zoolog, filosof, entomolog, astronom, tegner, skribent, naturviter Rediger på Wikidata
Embete
  • Stol nr. 1 i Académie française (1753–1788)
  • director of the Muséum National d'Histoire Naturelle (1738–1788) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité d'Angers
Université de Bourgogne
Collège des Godrans
EktefelleMarie-Françoise de Saint-Belin-Malain
NasjonalitetFrankrike
Medlem av
8 oppføringer
Académie française (17531788) (erstatter: Jean-Joseph Languet de Gergy, erstattet av: Félix Vicq d'Azyr)[9]
Royal Society (1740–)
Det franske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Académie de Stanislas
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL (1786–) (utanlandsk medlem)[10]
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1782–)[11]
Signatur
Georges-Louis Leclerc de Buffons signatur

Georges-Louis Leclerc, Comte de Buffon (1707–1788) var en fransk naturvitenskapsmann, matematiker, kosmolog og encyclopédiste, dvs bidragsyter til Diderot og d’Alemberts Encyclopédie (1751–1772).

Buffons hovedverk er Histoire naturelle générale et particulière (1785–1791). Dette ble publisert i 36 bind i Buffons levetid, i de to påfølgende tiårene ble det utgitt flere bind basert på notatene og forskningen hans.[12] Buffon basere seg på et stort nett av medhjelpere og informanter som holdt ham orientert om de siste oppdagelsene innen botanikk og zoologi.[13]

Histoire naturelle var en av bestselgerne på første halvdel av 1800-tallet, men salget stupte brått da Charles Darwins Artenes opprinnelse kom ut i 1859. Buffons verk hører til en epoke da man ennå ikke våget en systematisk utforsking av den begynnende innsikt at Gud ikke hadde skapt en uforanderlig verden. Selv om verket er fullstendig foreldet rent vitenskapelig, er det et imponerende litterært dokument.[13]

Buffons arbeider influerte de neste to generasjonene naturhistorikere, som Lamarck og Cuvier. Månekrateret Buffon er oppkalt etter ham.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Georges-Louis Leclerc, count de Buffon, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georges-Louis-Leclerc-comte-de-Buffon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ oppført som George Louis le Clerc de Buffon, sdei.senckenberg.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ uttrykt som Montbard, www.divaantwerp.be, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b archives.cotedor.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.divaantwerp.be, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.divaantwerp.be, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ academie-francaise.fr, www.academie-francaise.fr, oppført som Georges-Louis Leclerc Comte de Buffon, Académie française member ID georges-louis-leclerc-comte-de-buffon, besøkt 6. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, «Elenco cronologico Soci Stranieri», verkets språk italiensk, besøkt 2. mars 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Members of the American Academy Listed by election year, 1780-1799, www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Paul Farber: Finding Order in Nature. 2000, Baltimore: Johns Hopkins University Press. s. 14
  13. ^ a b Wolf Lepenies artikkel til Buffons 300. fødselsdag Zum Schreiben zog er sich Manschetten an i Die Welt 7. september 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (fr) Auteur:Georges-Louis_Leclerc_de_Buffon – originaltekster fra den franskspråklige Wikikilden