Georges Cottier
Georges Cottier | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 25. apr. 1922[1][2][3][4]![]() Carouge (Genève) | ||
Død | 31. mars 2016[5][2][6][3]![]() Vatikanstaten | ||
Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, katolsk prest (1951–), lekbror ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas Université de Genève Université de Fribourg | ||
Nasjonalitet | Sveits | ||
Gravlagt | Campo Verano | ||
Medlem av | Det pavelige vitenskapsakademi[7] Real Academia de Doctores de España Pontificia Academia Sancti Thomae Aquinatis[8] | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Georges Marie Martin Cottier O.P. (1922–2016) var en sveitsisk katolsk kardinal.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Dominikanerprest
[rediger | rediger kilde]Georges Cottier sluttet seg til dominikanerne i 1945, og ble etterhvert professor ved universitetene i Genève og Fribourg.
Senere ble han utnevnt til pro-teolog ved Det pavelige hushold, en stilling i Vatikanet som sedvanlig besettes av en dominikanerpater. Han bekreftet i ettertid at han var blant dem som paven rådspurte seg med under utviklingen av flere av pave Johannes Paul IIs encyklikaer: Veritatis splendor, Centesimus annus, Ut unum sint og Fides et ratio.[9]
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Da han ble utnevnt til kardinal i 2003 var han ennå ikke biskop; han fikk Santi Domenico e Sisto som titteldiakonia. Vanligvis er det nå bare biskoper som utnevnes til kardinaler, men under pave Johannes Paul II var det ikke uvanlig at det ved hvert konsistorium var med minst én ikke-biskop. I Cottiers tilfelle fulgte imidlertid en ordinasjon til biskop noen uker etter utnevnelsen, og én dag før selve kreeringen. Hovedkonsekrerende var kardinal Christoph Schönborn O.P., medkonsekreende var biskop Bernard Genoud av Lausanne, Genève et Fribourg, og erkebiskop Paolo Sardi.
Verker
[rediger | rediger kilde]- L'athéisme du jeune Marx, Paris, éd. Vrin, 1959
- Du Romantisme au Marxisme, Paris, Alsatia, 1961
- Église et pauvreté, Paris, Cerf, 1965
- Chrétiens et marxistes. Dialogue avec Roger Garaudy (préf. père Chenu), Tours, 1967, Mame
- Régulation des naissances et développement démographique. Perspectives philosophiques et théologiques, Paris-Bruges, Desclée de Brouwer, 1969
- Horizons de l'athéisme, Paris, Cerf, 1969
- La mort des idéologies et l'espérance, Paris, Cerf, 1970
- Etica dell'intelligenza, Vita e Pensiero, 1988
- Histoire et connaissance de Dieuv, Fribourg, éd. universitaires, 1993
- Défis éthiques, Saint Maurice (Suisse), éd. Saint-Augustin, 1996
- Valori e transizione : il rischio dell'indifferenza, Studium, 1994
- Les Chemins de la raison : questions d'épistémologie théologique et philosophique, Saint-Maur Parole et Silence, 1997
- Mémoire et repentance, pourquoi l'Église demande pardon, Parole et Silence, 1998
- Le désir de Dieu : au cœur de Saint-Thomas, Saint-Maur Parole et Silence, 2002
- Vous serez comme des dieux, Saint-Maur Parole et Silence, 2009
- Humaine raison : contributions à une éthique du savoir, Lethielleux, 2011
- Ateismi di ieri e di oggi, La Scuola, 2012
- Regards catholiques sur la Franc-maçonnerie, éd. du Rocher, 2012
- La mémoire des sources : Pour une philosophie de la religion, Paris, Cerf, 2015
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Raffaele Scapinelli di Leguigno (1858-1933) *1912
- Kardinal Friedrich Gustav Piffl (1864-1932) *1913
- Biskop Michael Memelauer (1874-1961) *1927
- Kardinal Franz König (1905-2004) *1952
- Kardinal Hans Hermann Groër (1919-2003) *1986
- Kardinal Christoph Schönborn (1945-) *1991
- Kardinal Georges Cottier (1922-2016) *2003[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, oppført som Georges Cottier, Cardinal, Diamond Catalog ID for persons and organisations 27223[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11897848f[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Georges Marie Martin Cottier, Find a Grave-ID 160316856, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.domradio.de, besøkt 1. april 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID cottierg[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/cottier[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.past.va[Hentet fra Wikidata]
- ^ I et intervju med 30Days sa Cottier: «Når vi går tilbake til de første årene, var den første 'store' teksten jeg jobbet med sosialencyklikaen Centesimus annus. Og så Ut unum sint om økumenikk, moralencyklikaen Veritatis splendor , og Fides et ratio».
- ^ www.catholic-hierarchy.org cot.html, lest 25. oktober 2021