Galina Pavlovna Visjnevskaja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også Galina Visjnevskaja (skiskytter)
Galina Visjnevskaja
Гали́на Вишне́вская
Galina Vishnevskaya.jpg
Galina Visjnevskaja i 2008
Født25. oktober 1926
Leningrad, Sovjetunionen
Død11. desember 2012 (86 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Ektefelle Mstislav Rostropovitsj
Barn Elena Rostropovich
Utdannet ved Konservatoriet i Moskva
Beskjeftigelse Sopran
Nasjonalitet Sovjetunionen, Russland
Utmerkelse
18 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen, Folkets kunstner i Sovjetunionen, Leninordenen, offiser av Ordre des Arts et des Lettres, Medalje til minne om 300-årsjubileet til St. Petersburg, 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden, 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden, 3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden, 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet, Medaljen for forsvaret av Leningrad, Arbeidets veteran, Medaljen for tappert arbeide under Den store fedrelandskrigen 1914–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum, Folkekunstner av Den russiske sovjetrepublikk, Æreskunstner i Den russiske sovjetrepublikk
Musikalsk karriere
Sjangerklassisk, opera
Instrumentpiano, vokal
Stemmetypesopran
Aktive år1944
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Visjnevskaja med ektemannen Mstislav Rostropovitsj.

Galina Pavlovna Visjnevskaja (russisk: Гали́на Па́вловна Вишне́вская; født 25. oktober 1926 i Leningrad, død 11. desember 2012 i Moskva) var en russisk sopran.

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Visjnevskajas scenedebuterte i Leningrad i 1944, men gjennombruddet kom på Bolsjojteateret i 1952 med Leonore i Fidelio. Året etter fikk hun fast engasjement på Bolsjoj. I 1961 debuterte hun ved Metropolitan med tittelrollen i Giuseppe Verdis opera Aïda og året etter sang hun samme rolle ved Royal Opera House. Hun debuterte ved La Scala i 1964.

I 1960- og 1970-årene opptrådte hun i både lyriske (Liù i Turandot) og dramatiske (Tosca i Tosca) roller.

Visjnevskaja var gift med cellisten Mstislav Rostropovitsj til han døde i 2007. De opptrådte ofte sammen på scenen, han akkompagnerte henne da på piano. De støttet Aleksandr Solzjenitsyn og fikk etter søknad forlate Sovjetunionen i 1974. Sovjetmyndighetene tok fra dem statsborgerskapet i 1978, men den russiske regjeringen omgjorde beslutningen i 1990 og de vendte tilbake til Russland samme år.

Visjnevskajas siste sceneopptreden var på Pariseroperaen i 1982 som Tatjana i Eugen Onegin. To år senere gav hun ut sin selvbiografi Galina: En russisk fortelling, hvor hun blant annet forteller hvordan KGB og sovjetmyndighetene forfulgte dem i 1970-årene. I 2002 åpnet hun operaskolen Galina Visjnevskaja Operasenter i Moskva.[1]

Visjnevskaja døde i 11. desember 2012 i en alder av 86 år.[2]

Innspillinger[rediger | rediger kilde]

Hun gjorde en rekke innspillinger, blant annet som Marina i Musorgskijs Boris Godunov (1970 og 1987), Dødens sanger og danser (1961 og 1976), Brittens War Requiem (med sir Peter Pears og Dietrich Fischer-Dieskau, dirigert av komponisten; 1963) og The Poet's Echo (1968), Puccinis Tosca (1976), Tsjajkovskijs Eugen Onegin (1956 og 1970), Spardame (med Regina Resnik, 1976), Iolanta (med Nicolai Gedda, 1984) og Prokofievs Krig og fred (1986) og Sjostakovitsjs Lady Macbeth fra Mtsenskdistriktet (1978).

Ry[rediger | rediger kilde]

Visjnevskaja ble – sammen med Irina Arkhipova – regnet som sin generasjons største sovjetiske operasangerinne. Dmitrij Sjostakovitsj skrev sopranstemmen i sin 14. symfoni med tanke på Visjnevskaja, det samme gjorde Benjamin Britten med sopranstemmen i War Requiem.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Galina Wischnewskaja: Galina. Erinnerungen einer Primadonna, Piper, München 1993, ISBN 978-3-492-28243-7 (selvbiografi i tysk oversettelse)
  • Karl Josef Kutsch; Leo Riemens: Großes Sängerlexikon. Dritte Auflage, Berlin 2000, S. 26055ff

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Russisk operalegende er død, 86 år «Politiken» 11. desember 2012
  2. ^ NRK.no – Russisk operalegende er død, Elise Hellem Ratvik på nrk.no. Publisert og besøkt 11. desember 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]