Nicolai Gedda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nicolai Gedda
Nicolai Gedda 1959.jpg
Nicolai Gedda i 1959
Født 11. juli 1925
Stockholm
Død 8. januar 2017 (91 år)
Tolochenaz
Yrke operasanger
Nasjonalitet Sverige
Livssyn Den russisk-ortodokse kirke
Utmerkelser Litteris et Artibus, Medaljen för tonkonstens främjande, Æreslegionen

Nicolai Harry Gustav Gedda også kjent som Harry Gustaf Nikolai Lindberg[1] (født 11. juli 1925 i Stockholm, død 8. januar 2017 i Tolochenaz i den sveitsiske kantonen Vaud[2][3]), var en svensk lyrisk tenor og sangpedagog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Geddas mor, Clary Linnea Lindberg, var svensk og faren, Nikolai Gädda, hadde russisk bakgrunn. Nicolai Gedda vokste opp hos sin tante Olga Gedda og adoptivfaren Mikhail Ustinov (en slektning av donkosakken Peter Ustinov) som også var sanger.[4][5] Fra 1928 til 1934 bodde de i Leipzig. De vendte tilbake tuil Sverige fordi de ville ut av Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske styre.

Gedda studerte sang for Martin Öhman[6] og for sin adoptivfar, ved Gedda studerte ved Musikhögskolan 1949-1950.[7]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han debuterte i 1952 som Chapelou i Adolphe Adams «Le Postillon de Lonjumeau» og hadde i 1953 sitt gjennombrudd internasjonalt i Mozarts Don GiovanniLa Scala i Milano.[8] Gedda opptrådte på flere ledende operascener som Covent Garden i London, Metropolitan i New York og Pariseroperaen.

Geddas repertoar omfattet over 50 roller, deriblant i operaer av Mozart, Wagner, Berlioz og Puccini. Gedda snakket flere språk: svensk, russisk, tysk, engelsk, fransk og andre.[9] Gedda spilte inn over 70 plater og samarbeidet med blant annet Maria Callas og Herbert von Karajan.[10]

På senere år hadde han turnéer i Russland og ble mottatt med stående ovasjoner. Ved siden av engasjementene ved de forskjellige operahus sag han i kirker over hele Sverige. Hans selvbiografi fra 1977, Gåvan är inte gratis, ble oversatt til både engelsk og tysk.

Han opptrådte siste gang offentlig i 2005, da han sang i Uspenskijkatedralen.[11]

I 1965 fikk han den svenske hederstittelen hovsångare. I 2010 ble han utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.[12]

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

  • Gåvan är inte gratis. Stockholm: Bonnier. 1977. ISBN 91-0-041939-7. 
  • My life and art (engelsk oversettelse), Amadeus press, Portland, 1999.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stockholms stadsarkiv: Harry Gustaf Nikolai Lindberg oppslag 4. august 2014.
  2. ^ Christophe Rizoud: Décès de Nicolai Gedda. Forumopera.com, 9. februar 2017, lest 19. februar 2017.
  3. ^ Fox, Margalit (10. februar 2017). «Nicolai Gedda, Celebrated Opera Tenor, Dies at 91». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2017. 
  4. ^ «Nicolai Gedda-Homepage». www.nicolai-gedda.de. Besøkt 26. februar 2017. 
  5. ^ «370 (Vem är det : Svensk biografisk handbok / 1993)». runeberg.org (svensk). Besøkt 26. februar 2017. 
  6. ^ Gedda, Nicolai, f. 1925. Svensk tenor[død lenke]Mogens operasidor, läst 16 mars 2009
  7. ^ Nicolai Gedda i Store norske leksikon
  8. ^ Dagens Nyheter: Stilisten Gedda förenar det upphöjda med det sårbara och häftigt flammande, 13. juli 2015, lest 4. august 2015.
  9. ^ Wiener Zeitung: Der Polyglotte Tenor aus dem hohen Norden, 30. juni 2015, lest 3. august 2015.
  10. ^ Die Welt: Die strahlende Lächeln im Land der Musik, 11. juli 2015, lest 3. august 2015.
  11. ^ Michael Beyer (16. oktober 2016). «Vokal perfeksjon - Nicolai Gedda». Hovedscenen. Norsk rikskringkasting. Besøkt 16. oktober 2016. 
  12. ^ Svenska Dagbladet:Nicolai Gedda utnämnd till riddare, publisert 2. juni 2010, lest 3. august 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]