Gabriel Hauge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gabriel Hauge
1955 Gabriel Hauge.jpg
Gabriel Hauge under et besøk i Gloppen, 1955
Født7. mars 1914
USA Hawley, Minnesota,
Død24. juli 1981 (67 år)
USANew York City
Utdannet ved Harvard University
Yrke Økonom
NasjonalitetUSA

Gabriel Hauge (født 7. mars 1914 i Hawley, Minnesota, død 24. juli 1981 i New York City, New York, USA) var økonomisk rådgiver for president Eisenhower fra 1953 til 1958.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gabriel Hauge var sønn av pastor Søren Hauge, en utvandrer fra gården HaugeSandane i Gloppen i Sogn og Fjordane. Søren Hauge slo seg ned i Hawley i Minnesota hvor han talte Guds ord.

Gabriel Hauge levde et liv på toppen av økonomiske avgjørelser i USA i etterkrigsårene. Han bestemte seg for å skrive sine memoarer som pensjonist i 1979. Helsen ble for dårlig, og i 1981 tok Hauge kontakt med George B. Bookman, en velkjent journalist fra New York City, som hadde blant annet arbeidet i flere år for Time og New York Stock Exchange. Bookman sa seg villig til å hjelpe, men Gabriel Hauge døde før prosjektet var fullført. Hauges familie var ikke interessert i å publisere boken. Bookman beholdt memoarene i mange år, før han donerte de til Eisenhower-biblioteket i Abilene i Kansas.

Gabriel Hauge og kona Helen Resor under et besøk i Gloppen, 1955

Samlingen av memoarer består av en del utkast der Hauge skriver ganske detaljert om sin karriere. De første kapitlene beskriver farens emigrasjon fra vestlandsbygda Hauge i Gloppen kommune, og hvordan han tok seg til Minnesota som mange andre norske innvandrere. Her ble Søren, med den norske bokstaven ø, omskrevet til Soren og han begynte som pastor i småbyen Hawley (som på den tid het Yeovil).

Videre beskriver Gabriel sine studier, først bachelorstudier ved den kristne høgskolen Concordia College, før han som 21-åring dro til Harvard University i Massachusetts og fikk sin mastergrad der.

Hauge hadde taket på økonomiyrket, og han fikk innpass som sommervikar ved den føderale sentralbanken i New York, mens han ellers på året stod for forelesninger ved Harvard. I 1940 dro han til Princeton University i New Jersey. Studiet ble avbrutt av andre verdenskrig. Hauge lot seg verve til marinen, og skipet USS California. Han ble med på slaget om Leyte i kampene for Filippinene mot japanerne, et av de største sjøslagene i historien.

Tilbake ved Harvard tok Hauge sin doktorgrad i økonomi i 1947, og ble ansatt i statsadministrasjonen i New York for bank- og økonomidepartementet. Her tar Hauge politisk standpunkt, og ble personlig venn av guvernør og republikaner Thomas E. Dewey, og hjalp ham i presidentkampanjen i 1948, men de tapte mot Harry S. Truman, med 24 105 812 mot 21 970 065 stemmer.[1]

Hauge giftet seg samme år med Helen Resor, datter av reklamepioneren Helen Lansdowne Resor.[2]

Hauge hadde studert Dwight D. Eisenhowers gamle taler, og ble selv en dreven taleskriver. Dette bidro trolig til at han fikk jobb som redaktør for Business Week magazine, og skrev mange ledere for bladet. Både Hauge og Dewey samlet seg bak Eisenhower i nominasjon og kampanjer frem til valget 1952, som Eisenhower vant. I mellomtiden hadde Hauge også hjulpet en annen venn, John Foster Dulles, i kampen om plass i Senatet i 1949. Han hjalp Joe Hanley ved valget til Senatet i 1950.

Adams ble hentet inn som stabssjef i Det hvite hus for president Eisenhower, mens Hauge ble økonomisk rådgiver. Hauge hadde også en hånd med i Eisenhowers «I shall go to Korea»-tale.

I sine memoarer går Hauge tilsynelatende detaljert inn i beskrivelse av Eisenhowers kvaliteter, filosofi og forhold til større saker som blant annet trygdeordninger, subsidiering av landbruk og utdanningsstøtte. Memoarene er også innom Hauges kontakt med senere presidenter, og nevner både Kennedy, Johnson, Nixon, Ford og Carter.

Fra 1958 ble Hauge i en årrekke styreformann i selskapet Manufacturers Hanover Trust Company, en New York-bank som spesialiserte seg på fond og som var USAs fjerde største forretningsbank.

I 1980 ble Hauge utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste.[3] Kommandørkorset ble overrakt av generalkonsul Georg Knap Thestrup i hans embetsbolig i New York.

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

The New York Times hadde følgende melding 13. august 1984:[4]

«Jennifer Fleur Chandler of Princeton, N.J., was married yesterday to Stephen Burnet Hauge, a son of Helen Resor Hauge and the late Dr. Gabriel Hauge of New York. (…) She (…) expects to receive a law degree from Boston College next May.(…) Mr. Hauge is a writer and a seventh-grade teacher at St. Bernard's School in New York.(…) He received a master's in English from Middlebury. His father was special economic adviser to President Dwight D. Eisenhower and chairman of the Manufacturers Hanover Trust Company.»

6. juli 1986 hadde The New York Times følgende melding: [5]

«Caroline Clark Hauge, an account executive for the J. Walter Thompson Company in New York, and William Bradford Crenshaw, a member of the class of '87 at the University of Virginia School of Medicine, plan to be married Aug. 31. The future bride, known as C.C., is a daughter of Mrs. Gabriel Hauge of New York and Jackson, Wyo.,(…), and of the late Mr. Hauge, chairman of the Manufacturers Hanover Trust Company and an economic adviser to President Dwight D. Eisenhower. (…) Miss Hauge attended the Brearley School and graduated from the Milton Academy and Dartmouth College. She is a granddaughter of the late Mr. and Mrs. Stanley B. Resor of Greenwich, Conn., and of the late Rev. S. G. Hauge, who was a Lutheran minister, and the late Mrs. Hauge of Hawley, Minn. Mr. Resor was president and chairman of J. Walter Thompson. His wife, Helen Lansdowne Resor, was a vice president and director of J. Walter Thompson. Mr. Crenshaw, formerly a geologist for the Amoco Production Company in Denver, graduated from Dartmouth, where he was elected to Phi Beta Kappa.»

Kronologi[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Per Sandal, «Soga om Gloppen og Breim», Band IV, 1992.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]