GBU-53/B Stormbreaker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
GBU-53/B Stormbreaker
TypeGlidebombe
OpphavslandUSA
I tjenesteSept 2020[1]
Brukt avUnited States Air Force
United States Navy
Luftforsvaret
Luftwaffe
DesignerRaytheon Company
EnhetsomkostningUS$195,000 (2021 Air Force)[2]
US$220,916 (2021 Navy)[2]
US$128,771[3](FY15)
US$227,146 inc R&D (FY15)[3]
ProdusertJanuar 2014–nåtid[4]
Antall produsert17 143
Vekt93 kilogram
Lengde176 centimeter
Diameter6–7 in (15–18 cm)

GBU-53/B Stormbreaker, tidligere kjent som Small Diameter Bomb II, er en amerikansk luftlevert, presisjonsstyrt glidebombe.[5]

Utviklingen ble startet i 2006 for en 250 pund (113kg) bombeklasse som kan identifisere og treffe mobile mål fra sikre avstander under alle værforhold. Den er integrert på F-15E Strike Eagle og F/A-18 Hornet[6] og vil bli integrert på F-35 Lightning II.[7] Den første flygningen ble annonsert 1. mai 2009.[8] I juni 2015 ble Raytheon tildelt en kontrakt for å starte forproduksjon.

Bomben er utviklet og produsert av Raytheon. Et Boeing/Lockheed Martin-team forsøkte å utvikle den, men tapte i en konkurranse fra USAs luftforsvar (USAF). Boeing vant den opprinnelige konkurransen, men prosjektet ble stanset i flere år på grunn av en korrupsjonsskandale som involverte Darleen Druyun. Konkurransen ble gjenåpnet i september 2005.[9]

Operasjon[rediger | rediger kilde]

Bomben kan bruke GPS/INS til å søke seg inn i den generelle nærheten av et bevegelig mål under den første søkefasen, med kurskorrigerings oppdateringer gitt ved hjelp av Link 16 over UHF data link. Bomben har tre måter å skaffe mål på: Millimeterbølge radar, infrarød anvisning ved hjelp av en ukjølt bildesøker, og semiaktiv laseranvisning. Våpenet er i stand til å fusjonere informasjonen fra sensorer for å klassifisere målet og kan prioritere visse typer mål som ønsket når den brukes i semi-autonom tilstand.

Det hulladningsformede stridshodet i bomben har både eksplosjon og fragmenteringseffekter, noe som gjør den effektiv mot infanteri, panser (inkludert stridsvogner), uforsterkede strukturer og bygninger, samt båter i patruljestørrelse og andre myke mål. Det første våpenet spesielt utviklet for å nekte en motstander bevegelsesfrihet i et definert område på bakken, en såkalt "kjøreforbudssone" (No-drive zone).

Bruken av ukjølt infrarødt bildebehandling er blitt nevnt som innovativ og effektiv for å redusere kostnadene. Et viktig trekk ved det nye våpenet er å maksimere antall bomber som det angripende flyet bærer. Totalt 28 GBU-53/B kan transporteres av F-15E Strike Eagle ved hjelp av syv BRU-61/A-suspensjonsenheter, hver med fire bomber. Åtte bomber sammen med to AIM-120 AMRAAM-missiler kan tas med i våpenrommet til F-22 Raptor eller F-35 Lightning II (også STOVL F-35B).[10] F-35 vil ikke kunne operere bomben før flyet mottar Block 4 programvarepakken i 2022. SDB II-bomberacket passet opprinnelig ikke inn i det mindre F-35B-våpenrommet. En modifikasjon vil bli gitt for å falle sammen med programvarepakken.[11] En F-35 kan bære 24 bomber, 8 internt og 16 eksternt.[12]

Planlagt utplassering[rediger | rediger kilde]

USAF planlegger å bruke bomben på F-15E Strike Eagles som et no-drive zone håndhevelsesvåpen. USAs marine (USN) og United States Marine Corps (USMC) planlegger å bruke den på deres versjoner av F-35 Lightning II. Levering av første parti er planlagt for slutten av 2014. Statlige krav angir en leveringsdato for 2016. I oktober 2020 godkjente USAF våpenet for operativ flygning på F-15E.[13]

USN planlegger å integrere SDB II først på sine F/A-18 Super Hornets, og deretter på F-35B og C-fly. [14] Med F-35-programmet som opplever fortsatte forsinkelser fra et marineperspektiv, har den amerikanske marinen besluttet å endre sin integrasjonsstrategi ved å bruke L3Harris BRU-55 smart multiple carriage racks på F / A-18E / F [15] for å lagre og avfyre SDB II for USN.

L3Harris BRU-55/A smart rack gjør det mulig for flyet å bære to Mil-STD-1760 smartvåpen, som SDB II, på hver våpenstasjon. Den elektroniske styringsmonteringen og digitale kommunikasjon fra flyet til våpenet håndteres av BRU-55 canted vertical ejector rack,[15] som igjen er knyttet til en BRU-32/A bomb ejector rack koblet til SUU-79 pyloner, og deretter til flyskroget[16] BRU-55/A er en oppgradering, hovedsakelig på elektronikk, til BRU-33 CVER. BRU-55 ble utviklet som en del av Mk-82 Joint Direct Attack Munition (JDAM) programmet.[17] Nåværende testing av denne konfigurasjonen vil kun utføres ved bruk av F/A-18E/F midtskips våpenstasjoner, etterfulgt av testing av SDB II og BRU-55 på inneboardsstasjoner. Det neste skrittet vil være utføre testing av BRU-61/A Type 2 Universal Armament Interface (UAI) pneumatisk rack, som vil være det primære lagersystemet for F-35.[18]

For integrering av USN og USMC med F-35B og F-35C, vil BRU-61/A bli brukt.[17] BRU-61/A er et pneumatisk Multi-Stores Carriage System produsert av Cobham Mission Systems. Hver våpenstasjon vil kunne bære 4 SDB II. BRU-61/A bruker pneumatisk utslipp, som utsetter lagrene ved hjelp av komprimert luft, i motsetning til tidligere systemer som er avhengig av pyrotekniske ladninger. [19]

Historie[rediger | rediger kilde]

Den opprinnelige Small Diameter Bomb (SDB) ble utviklet av Boeing og laget for ikke-bevegende mål. SDB II er designet for å ødelegge bevegelige mål i støv og dårlig vær. Raytheon-versjonen ble vellykket utplassert i 26 oppdrag i 21 dager. Raytheon ble tildelt kontrakten i august 2010.[20] Den nordamerikanske divisjonen av MBDA fortsetter å produsere vinger.[21] Raytheon-kontrakten verdt 450 millioner USD. Boeing annonserte at de ikke ville protestere mot Raytheon prisen.

Den 17. juli 2012 ble SDB II vellyket engasjert og traff et bevegelig mål under en flytest ved White Sands Missile Range. Bomben ble sluppet fra en F-15E Strike Eagle, og ble deretter kalt opp, sporet og ledet seg selv inn på et bevegelig mål ved hjelp av sin tre-modus søker, og fikk et direkte treff.[22]

I januar 2013 ble fire SDB IIs lastet inn i våpenrommet til en F-35 Lightning II sammen med et AIM-120 AMRAAM missil. Den vellykkede passformskontrollen validerte at SDB II var kompatibel med F-35 og ga tilstrekkelig klaring ved sveiping av våpenromlukene. [23]

To SDB II-er gjennomførte vellykkede skarpe tester mot bevegelige mål, en i september 2014 og den andre i februar 2015. Godkjente skarpe tester kvalifiserte våpenet for USAF til å ta en Milestone C beslutning, noe som førte til å gå inn i forproduksjon.[24]

SDB II fikk Milestone C godkjenning i begynnelsen av mai 2015, og fullførte et femårs utviklingsprogram og klarerte det for produksjon og utplassering med F-15E. En håndfull mislykkede tester forlenget utviklingen fra fire til fem år, men kostnadene per enhet ble redusert fra målet på 180.000 USD til 115.000 USD.[14] Raytheon ble tildelt en kontrakt på 31 millioner USD 12. juni 2015 for den første forproduksjonen av 144 SDB IIs.[25][26]

Raytheon vurderte å tilby SDB II til Storbritannia for deres Spear Capability 3 krav for å bevæpne Royal Air Force Eurofighter Typhoon og Royal Navys F-35B.[27] For å konkurrere med MBDAs tilbud om et drevet våpen, vurderte Raytheon en drevet SDB II variant.[28] [29] I mai 2016 ga Storbritannia en kontrakt til MBDA for å utvikle SPEAR 3 missilet, da det var det eneste våpenet som oppfylte Storbritannias operasjonelle krav.[30]Sør-Koreas luftforsvarn vurderte å ta SDB II i bruk på sine F-15K fly, da bombenes evne til å ødelegge bevegelige mål mer enn 60 km unna i alle slags vær er nyttig for å ta ut nordkoreanske rakettkastere.[31] I oktober 2017 godkjente USA salg av 3.900 SDB til Royal Australian Air Force for bruk på deres F-35A.[32]

I juli 2018 annonserte Raytheon at SDB II, nylig omdøpt StormBreaker, hadde gått inn i operasjonelle tester; våpenet hadde oppnådd en suksessrate på 90% under utviklingstesting.[12][33][34][35] USAF planla å erklære SDB II operativ i september 2019, men et problem med bombens vinger, andre hardware- og programvareproblemer, og koronapandemien forsinket innføringen.[36] StormBreaker ble godkjent for operativ bruk ombord F-15E i september 2020. [37] USN erklærte tidlig operativ kapasitet (EOC) for StormBreaker på F/A-18E/F i oktober 2023.[38]

Operatører[rediger | rediger kilde]

FinlandFinland Finland
NorgeNorge Norge
Tysklands flagg Tyskland
Italia Italia
USAUSA USA

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Small Diameter Bomb II approved for operational use».  - Eglin Air Force Base
  2. ^ a b «Here Is What Each Of The Pentagon's Air-Launched Missiles And Bombs Actually Cost». 18. februar 2020. Arkivert fra originalen 24. september 2020. Besøkt 13. november 2023.  - The Drive
  3. ^ a b «GAO-15-342SP Defense acquisitions Assessments of Selected Weapon Programs» (PDF). US Government Accountability Office. March 2015. s. 123. Besøkt 16. juli 2015.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ «GAO-13-294SP Defense acquisitions Assessments of Selected Weapon Programs» (PDF). US Government Accountability Office. March 2013. s. 101–2. Besøkt 26. mai 2013.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  5. ^ «Ancile». 
  6. ^ «U.S. Navy Clears Strombreaker For Super Hornet». 
  7. ^ «Air Force picks small diameter bomb». United Press International. 
  8. ^ «Raytheon GBU-53/B Small Diameter Bomb II Completes First Flight». 
  9. ^ «Raytheon Wins USAs GBU-53 Small Diameter Bomb Competition». Arkivert fra originalen 26. januar 2021. Besøkt 13. november 2023. 
  10. ^ «Small Diameter Bomb II – GBU-53/B». Defense Update]. Arkivert fra originalen 27. februar 2015. Besøkt 25. august 2010. 
  11. ^ F-35 Will Not Reach Full Close-Air-Support Potential Until 2022 – DoDBuzz.com, 10 March 2015
  12. ^ a b US Fighters May Carry StormBreaker Foul-Weather Bomb by Next Year.
  13. ^ «Moving Target: Raytheon's GBU-53 Small Diameter Bomb II». Defense Industry Daily, LLC. Arkivert fra originalen 26. januar 2021. Besøkt 8. november 2020. 
  14. ^ a b Raytheon’s Small Diameter Bomb II approved for production, deployment – Flightglobal.com, 15 May 2015
  15. ^ a b «Smart Multiple Carriage Racks». L3Harris Technologies, Inc. Besøkt 8. november 2020. 
  16. ^ «Suspension, arming, and releasing equipment» (PDF). NRTC. Besøkt 8. november 2020. 
  17. ^ a b «Department of Defense Fiscal Year (FY) 2021 aircraft Procurement, Navy (BA 6-7)» (PDF). Department of the Navy. Besøkt 8. november 2020. 
  18. ^ «Department of Defense Fiscal Year (FY) 2021 Research & Development, Navy (BA 7-8)» (PDF). Department of the Navy. Besøkt 8. november 2020. 
  19. ^ «BRU-61/A Small Diameter Bomb Carriage System». Cobham Mission Systems. Besøkt 8. november 2020. 
  20. ^ «Raytheon wins USA GBU-53/B small diameter bomb competition». Defense Industry Daily. Arkivert fra originalen 26. januar 2021. Besøkt 13. november 2023. 
  21. ^ «MBDA US Division Corporate». Arkivert fra originalen 14. juli 2011. Besøkt 29. juli 2011. 
  22. ^ Small Diameter Bomb II Successfully Hits Moving Target on the Ground – Deagel.com, July 19, 2012
  23. ^ Small Diameter Bomb II Fit Check on F-35 Aircraft – Airforce-Technology.com, January 23, 2013
  24. ^ SDB II undergoes live fire testing on F-15E – Flightglobal.com, 19 February 2015
  25. ^ Raytheon Wins Small Contract For Huge Program: SDB II Exports By 2018 – Breakingdefense.com, 19 June 2015
  26. ^ «Contracts CR-111-15». US Department of Defense. Besøkt 15. juli 2015. 
  27. ^ Raytheon takes aim at UK Spear deal with SDB II – Flightglobal.com, 23 July 2014
  28. ^ Raytheon Considers Powered SDB for UK F-35s – Defensenews.com, 15 June 2015
  29. ^ UK Confirms Development of New Spear Missile for F-35.
  30. ^ South Korea plans to buy more Taurus missiles after North Korea's new nuclear test – Airrecognition.com, 4 October 2016
  31. ^ US approves sale of 3,900 SDB IIs for Australia F-35s - Flightglobal.com, 4 October 2017
  32. ^ US approves sale of 3,900 SDB IIs for Australia F-35s - Flightglobal.com, 4 October 2017
  33. ^ Raytheon awaits F-35 decisions for StormBreaker integration.
  34. ^ Raytheon's StormBreaker Bomb Being Integrated into F/A-18.
  35. ^ Production of one of the F-35′s most anticipated bombs has been on hold for almost a year.
  36. ^ Production of one of the F-35′s most anticipated bombs has been on hold for almost a year.
  37. ^ «Navy to deploy SDB-II smart weapon aboard F/A-18 aircraft». Arkivert fra originalen 11. november 2023. 
  38. ^ «Navy to deploy SDB-II smart weapon aboard F/A-18 aircraft». Seapower Magazine. 6. november 2023. Arkivert fra originalen 11. november 2023. 
  39. ^ «The Lockheed Martin F-35A Lightning II is Finland's next multi-role fighter». 
  40. ^ Dalløkken, Per Erlien (29. juni 2023). «Lite stridshode, men stor presisjon: Kjøper hundrevis av glidebomber til F-35». Tu.no. Besøkt 13. november 2023. 
  41. ^ Furrevik, Gro Anita; Rognstrand, Andrea (22. juli 2022). «Norge vil kjøpe presisjonsstyrt ammunisjon til F-35». www.forsvaretsforum.no. Besøkt 13. november 2023. 
  42. ^ «US-Regierung billigt Verkauf von F-35-Kampfjets an Deutschland – Augen geradeaus!». 
  43. ^ Jones, Colton. «Raytheon secures $344M deal for StormBreaker smart bombs». Defence-Blog. Arkivert fra originalen . 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=GBU-53/B_Stormbreaker&oldid=24415657»