Hulladning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hulladningens virkemåte
Snitt gjennom hulladning. Det gule området er sprengstoff

En hulladning er en sprengladning som er formet slik at energien fokuseres. Forskjellige typer brukes for å forme metall, antenne atomvåpen og trenge gjennom panser. En typisk, moderne hulladning kan trenge gjennom panserstål til omtrent 7 ganger ladningens diameter.

En typisk hulladning består av en massiv sylinder av sprengstoff med et konisk hulrom i den ene enden. Dette hulrommet er belagt med et tett, formbart metall som kobber. Nå ladningen blir detonert fra den andre enden blir kobberet projisert ut i en tynn, praktisk talt flytende stråle med en topphastighet opp til 12 km/s. Trykket som blir skapt tvinger metallet som treffes til å gi seg og presses unna i en hydrodynamisk respons.

Avstanden mellom materialet som skal penetreres og metallkonusen av kobber kalles standoff. Denne avstanden trengs for at jetstrålen skal rekke å strekke seg ut for å gi best mulig inntrengningsevne. Den optimale avstanden er vanligvis en avstand som er 3-6 ganger ladningens diameter (kaliber).

Hulladningsprinsippet ble utnyttet til panservernvåpen først under andre verdenskrig, i den tyske invasjonen av Belgia i 1940. Mot slutten av krigen brukte også andre land prinsippet i noen av sine panservåpen.

Motmiddelet mot hulladningsgranater er reaktivt panser.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]