Ifjordelva
| Ifjordelva | |||
|---|---|---|---|
| Idjavuonjohka | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Lebesby | ||
| Lengde | 5,7 km[1] | ||
| Lengde hovedløp | 19,8 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 91,51 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 2,19 m³/s[2] | ||
| Start | Samløp Soagŋojohka og Stuorraluohkajohka | ||
| – Høyde | ca. 90 moh. | ||
– Koord.  | 70°26′28″N 27°11′02″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Tjern sørøst for Bordejávrrit | ||
| – Høyde | 370 moh. | ||
– Koord.  | 70°21′23″N 27°09′33″Ø | ||
| – Vannstreng | Navnløs bekk - Bordejávrrit - navnløs elv - Stuorraluohkajávri - Stuorraluohkajohka - Ifjordelva | ||
| Munning | Ifjorden | ||
– Koord.  | 70°27′52″N 27°05′26″Ø | ||
| Innsjøer | Bordejávrrit, Stuorraluohkajávri, Iskløvervannet, Holmvannet | ||
    Ifjordelva (Finnmark) | |||
 Ifjordelva 70°27′52″N 27°05′26″Ø | |||
Ifjordelva (nordsamisk: Idjavuonjohka, historisk også skrevet Iddjavuonjåkka)[3] er ei elv i Lebesby kommune i Finnmark. Den dannes ved samløpet av Soagŋojohka fra nord og Stuorraluohkajohka fra sør, og renner derfra mot vest til den munner ut innerst i Ifjorden, en fjordarm i indre del av Laksefjorden I øvre del består vassdraget av tre omtrent jevnstore greiner, Soagŋojohka, Stuorraluohkajohka og dennes sideelv Suolojárjohka, som alle har sine kilder sør på Ifjordfjellet. Ifjordelva er 5,7 kilometer lang, eller 19,8 kilometer regnet fra fjerneste kilde på Ifjordfjellet.
Ved elvemunningen ligger bygda Ifjord med en del bebyggelse og gårdsbruk. Her krysser Fylkesvei 98 over elva og fortsetter mot øst langs nordsida av dalen, mens Fylkesvei 888 går et lite stykke langs elva i Ifjord før den fortsetter nordover til Nordkinnhalvøya. Flere kraftlinjer krysser nedre del av Ifjorddalen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 29. august 2019
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 29. august 2019
- ^ Ifjordelva på Norgeskart.no fra Statens kartverk, besøkt 29. august 2019