Furuspinner

Furuspinner
	furuspinner
	Nomenklatur
	Dendrolimus pini; Linnaeus, 1758
	Populærnavn
	furuspinner
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Ekte spinnere
Underfamilie	Lasiocampinae
	Økologi
Habitat:	på land, larver på furu
Utbredelse:	i Norge nord til Nordland; Europa; Asia.

Furuspinner (Dendrolimus pini (Linnaeus, 1758)) er en sommerfugl i gruppen ekte spinnere (Lasiocampidae).

Furuspinneren er vanlig i furuskog over hele det sydlige Norge, på Sørlandet og Østlandet, nordover inn i Hedmark. I resten av landet er den sjeldnere og er bare funnet i Hordaland og ytre Nord-Trøndelag. Den finnes i Nord-Afrika, Europa og Asia. Men den mangler på De britiske øyer.

Utseende

Furuspinneren har grå eller brungrå forvinger, de fleste er mest brunlige. Den har ett rustbrunt tverrbånd med hvite render tvers over vingen, og en liten, hvit, halvmåneformet flekk, omtrent en tredel fra vingeroten. Bakvingene er ensfarget rustbrune eller gråbrune. Hunnen er ofte litt større og lysere enn hannen. Vingspennet er vanligvis mellom 52-90 millimeter, hannen er minst.

Larven varierer mellom askegrå til rødbrun farge, og har lange hår. Den har noen mørke partier på ryggen og lysere striper langs sidene. To blå nakkeflekker bak hodet er et sikkert kjennetegn.

Levevis

Furuspinneren har en 2-årig livssyklus i Norden, men utviklingstiden går over 3 kalenderår. I sydlige deler av Europa, hvor det er varmere er utviklingen bare ett-årig.

Furuspinneren er nattaktiv og flyr i juli og august, i furuskog eller blandingsskog med furu. Hunnen legger egg på bark av furugreiner eller på furunålene, enkeltvis eller i små grupper. Hun kan legge omtrent 200 egg. Etter 2-3 uker klekker eggene og larvene søker til furubaret og spiser furunålene.

Larvene overvintrer to ganger. Overvintringen skjer på bakken under mose.

Larvene spiser og vokser til lengden på dagen har enn viss lengde, en nedre grense. Larvene er nå omtrent 15-30 millimeter lange. De firer seg ned til bakken i en spinntråd. Der kryper de ned i skogbunnen, under mose eller lignende, og overvintrer. Kulden gjør at kroppsaktiviteten blir nedsatt og larvene befinner seg i en hviletilstand (diapause). De livner ikke til før daglengden øker og temperaturen stiger.

Til våren kryper de opp langs furustammen. I løpet av den andre sommeren vokser larvene mye, men i Norden rekker de ikke å bli ferdig utvokst. Larvenes lengde er øket til 50-60 millimeter. Når daglengden om høsten når en viss nedre grense søker larven til et sted under treet for overvintring i skogbunnen.

Etter den siste overvintringen, den tredje sommeren, kryper larvene opp i furutreet igjen og spiser litt. De forpupper seg i en stor brun kokong utenpå barken i en sprekk eller lengre ute på en grein. Furuspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres.

Skadedyr

Normalt er furuspinneren temmelig fåtallig. Masseangrep av furuspinner forekommer ikke ofte i Norge, men enkelte år kan den opptre i store mengder. Den har hatt masseutbrudd i Elverum og distriktene omkring med neste hundreårs mellomrom. (1812-16 og 1902-1904).

Masseangrepet i 1902-1904 ble bekjempet med limringer, plassert rundt trestammen. Hvert tre ble påmontert en 40-50 millimeter bred limring tidlig om våren. Da larvene krøp opp langs stammen etter overvintringen ble de sittende fast på limringen og døde. 20-30 000 dekar skog ble behandlet, og i 1903 bestilte Hedmark skogselskap 200 tonn «larvelim» fra Tyskland. På hvert tre var det gjennomsnittlig 200 larver i limet, men det var enkelte tre med omtrent 2 000 døde larver.

Et furuspinnerangrep ville idag trolig bli bekjempet med insekticider eller patogener spredt fra luften.

Årsakene til furuspinnerens masseutbrudd er ukjent. Men det kan tyde på at masseangrep kommer etter varme og tørre sommere.

Systematisk inndeling

Treliste

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe Heteroneura
  - gruppe storsommerfugler
    - gruppe / overfamilie ekte spinnere (Lasiocampoidea)
      - familie ekte spinnere (Lasiocampidae)
        delgruppe Pinarinae
        stamme Pinarini
        slekten Dendrolimus
        Dendrolimus pini (Linnaeus, 1758)

Kilder

Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk Entomologisk forening. 192 sider.
www.skogforsk.no/skogskade/ – Skogskade
www.nhm.uio.no/norlep/ – Sommerfugler

Eksterne lenker

(en) furuspinner i Global Biodiversity Information Facility
(no) furuspinner hos Artsdatabanken
(sv) furuspinner hos Dyntaxa
(en) furuspinner hos Fauna Europaea
(en) furuspinner hos NCBI
(en) Kategori:Dendrolimus pini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Dendrolimus pini – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dendrolimus pini – detaljert informasjon på Wikispecies
www.nhm.uio.no/norlep/ – Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
www.skogforsk.no/skogskade/ – Om skadedyr på planter og trær tilknyttet skogen.