Frytleslekta
| Frytleslekta | |||
|---|---|---|---|
 Sølvfrytle (Luzula nivea)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Luzula DC. | |||
| Populærnavn | |||
| frytleslekta | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | karplanter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | enfrøbladete planter | ||
| Orden | grasordenen | ||
| Familie | sivfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 115 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | kosmopolitisk | ||
| Inndelt i | |||
Frytleslekta (Luzula) er ei planteslekt i sivfamilien.
Artene er flerårige urter som vanligvis vokser i tuer. Stråene er runde. Bladene er som regel grunnstilte, og de er flate og grasaktige med lukkede bladslirer og ofte ullhårede kanter. Blomstene er protogyne: først hunnlige, så hannlige. Det er seks blomsterdekkblad i to kranser og seks pollenbærere. Blomstene kan sitte enkeltvis eller i hoder eller aks. Frukten er en kapsel med tre frø. Frøene har ofte et fettholdig vedheng, et elaiosom, som maur eter og slik sprer frøene.
Frytleslekta er kosmopolitisk utbredt i tempererte og arktiske strøk. I tropene finnes de bare i fjellene.
Arter i Norge
[rediger | rediger kilde]I Norge vokser 13 frytlearter naturlig, og i tillegg er tre arter innført av mennesker:
- buefrytle (L. arcuata) – vanlig i høyfjellet i hele landet, Jan Mayen, Svalbard
- markfrytle (L. campestris) – vanlig i lavlandet i Sør-Norge, spredt andre steder
- vardefrytle (L. confusa) – vanlig i høyfjellet i hele landet, Jan Mayen, Svalbard
- heifrytle (L. congesta) – kyststrøk på Vestlandet og i Trøndelag
- parkfrytle (L. forsteri) – fra Europa og middelhavsområdet, forvillet i Kragerø
- hvitfrytle (L. luzuloides) – fra Mellom-Europa, forvillet nordover til Vadsø
- snøfrytle (L. nivalis) – bisentrisk fjellplante, Svalbard
- sølvfrytle (L. nivea) – hageplante fra fjellene i Sør- og Mellom-Europa, forvillet et par steder
- bleikfrytle (L. pallescens) – Østlandet, Finnmark, noen få steder i Trøndelag, Nordland og Troms
- hengefrytle (L. parviflora) – bisentrisk fjellplante
- hårfrytle (L. pilosa) – meget vanlig i hele landet
- aksfrytle (L. spicata) – vanlig i høyereliggende områder i Sør-Norge, i Nord-Norge også i lavlandet, ett sted på Svalbard
- myrfrytle (L. sudetica) – vanlig i litt høyereliggende områder i hele landet
- storfrytle (L. sylvatica) – langs kysten fra Risør nordover til Helgeland og Lofoten
- reinfrytle (L. wahlenbergii) – Nord-Norge og sørover til Meråker, noen få steder på Svalbard
- bakkefrytle (L. multiflora)
- engfrytle (subsp. multiflora) – vanlig i lavlandet i hele Norge
- seterfrytle (subsp. frigida) – vanlig i fjellet i hele Norge
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 770–773. ISBN 978-82-05-42485-2.
- «Luzula». Flora of China. Besøkt 18. mai 2021.
- «Luzula». Flora of North America. Besøkt 18. mai 2021.
- «Luzula». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 18. mai 2021.
- Frytleslekta i Artsdatabanken. Besøkt 18. mai 2021.
- «Frylen». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 18. mai 2021.
- World Checklist of Selected Plant Families (2010). «Luzula». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 18. mai 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) frytleslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) frytleslekta i Encyclopedia of Life
- (en) frytleslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) frytleslekta hos Artsdatabanken
- (sv) frytleslekta hos Dyntaxa
- (en) frytleslekta hos ITIS
- (en) frytleslekta hos NCBI
- (en) frytleslekta hos Panarctic Flora
- (en) frytleslekta hos The International Plant Names Index
- (en) frytleslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Luzula – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
