Dichogami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dichogami er atskillelse av kjønnsfunksjoner i tid hos hermafrodittiske (tvekjønnete) organismer (for atskillelse i rom, se herkogami).

Selv om hermafrodittiske organismer er i stand til å sjølbefrukte er dette som regel ufordelaktig, pga. innavlsdepresjon. Mange organismer har derfor evolvert mekanismer for å unngå sjølbefruktning og det å atskille hannlig og hunnlig funksjon i tid er en slik mekanisme.

Dichogami er svært vanlig hos blomsterplantene der de fleste artene er hermafroditter. Hos blomsterplanter kan man skille mellom forholdene hos hver enkelt blomst og hos individet som helhet. Enkeltblomster kan ha kjønnsfunksjonene atskilt i tid, men hvorvidt sjølbefruktning er mulig innad i individet avhenger av hvorvidt blomstene er synkrone eller ikke. Slik befruktning mellom blomster innad i samme individ kalles hos planter nabopollinering (geitonogami).

Hvis hannlig funskjon er først aktiv kalles blomsten førsthannlig (protandrisk) og hvis hunnlig funksjon er først kalles den førsthunnlig (protogyn).