Augsburg

Augsburg
	Perlachturm og rådhuset.
Land	Tyskland
Delstat	Bayern
Status	Kreis
Grunnlagt	15 f.Kr. (Julian)
Oppkalt etter	Augusta Vindelicorum
Postnummer	86150
Retningsnummer	0821
Areal	146,87 km²
Befolkning	295 135 (2018, Bayerisches Landesamt für Statistik)
Bef.tetthet	2 049,66 innb./km²
Høyde o.h.	489 meter
Nettside	www.augsburg.de
	Politikk
Ordfører	Kurt Gribl (CSU)
	Posisjonskart Augsburg Augsburg (Tyskland)
	; Augsburg; 48°22′08″N 10°53′52″Ø
	Augsburg på Commons

Augsburg er en by i den tyske delstaten Bayern, beliggende ved elven Lech. Den er administrasjonssentrum for bezirk Schwaben og for Landkreis Augsburg. Byens vannreguleringssystem som delvis stammer fra 1300-tallet, er oppført på Unescos verdensarvliste.

Byen var hovedsete for Fugger-familien og ga navnet til Augsburg-bekjennelsen. Berthold Brecht ble født i Augsburg. Byen har (2019) en overveiende katolsk befolkning. Den ligger langs Den romantiske veien.

Historie[rediger | rediger kilde]

Byen ble grunnlagt av keiser Augustus i 15 f.Kr. under navnet Augusta Vindelicorum, men fikk byrettigheter først i år 121 under keiser Hadrian. I Romerriket var dette hovedstad i provinsen Raetia og den nest største byen nord for Alpene – med om lag 12 000 mennesker – bare overgått av Trier. Byen ble inntatt av alemannerne i 450, men ble spart for ødeleggelse fordi den i århundrer forble en viktig katolsk valfartsby og bispesete, til minne om martyren Sta. Afra (død i 304).

Den ble en riksstad i det tysk-romerske rike i 1276. Handelen blomstret på grunn av byens strategiske posisjon som bindeledd mellom Tyskland og Italia. Det var her den rike bankierfamilien Fugger hadde sitt stamsete. En håndverkeroppstand i 1368 førte til innføring av en stenderforfatning. Fra 1469 regjerte overborgermester Ulrich Schwarz i praksis som diktator i spissen for et lavstender-regime, inntil han ble henrettet i 1478.

Augsburg var svært viktig i reformasjonen, og her formulerte Philipp Melanchthon den såkalte augsburgske konfesjon som er det teologiske grunnlag for den lutherske (protestantiske) kirke. Byen ble i tredveårskrigen inntatt av svenske styrker i 1632.

Augsburg var åsted for et veveropprør i 1794, da innslag av mekanisert tekstilindustri begynte å true lønnsomheten til de mange veverne i byen. Schüleschen Kattunfabrik fra 1771 regnes som en av Europas aller første fabrikker. Da det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806 mistet Augsburg sin status som fristad og ble lagt under kongedømmet Bayern.

Tekstilindustrien forble viktig på 1800-tallet, mens neste århundre ble preget av mer avansert industri. Byen fikk elektrisk trikk fra 1898, og flyfabrikanten Messerschmitt hadde sitt hovedkvarter i Augsburg fra 1927.

Ved riksdagsvalget i 1933 oppnådde NSDAP knappe 33% av stemmene. I 1938 ble byens synagoge brent og den sosialdemokratiske motstandsmannen Bebo Wager ble drept i Augsburg. Byen led store tap ved bombing med mer enn 300 000 brannbomber under andre verdenskrig. USAs 7. Armé befridde byen 28. april 1945, uten motstand.

I 2019 ble byens vannreguleringssystem oppført på Unescos verdensarvliste.^[2]

Majoriteten av befolkningen er katolikker.^[3]