Messerschmitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bf 109E
For flyprodusenten etter 1968 se Messerschmitt-Bölkow-Blohm

Messerschmitt var en kjent tysk flyprodusent, særlig kjent for flyene produsert under andre verdenskrig, deriblant Bf 109, Me 163 og Me 262.

Selskapet ble etablert som Bayerische Flugzeugwerke (BFW), i 1926 i Augsburg, Bayern. I 1927 begynte flykonstruktøren Willy Messerschmitt i selskapet som sjefsdesigner og ingeniør. Han etablerte en design-gruppe som skulle jobbe med lettvektskonstruksjoner. Den første av disse konstruksjonene var sportsflyet Bf 108 «Taifun». Dette var en stor suksess som etter hvert satte en rekke rekorder. I 1935 ble selskapet invitert til å delta i konkurransen om å konstruere Luftwaffes nye jagerfly. Messerschmitt benyttet kunnskapene fra utviklingen av Bf 108, og vant konkurransen med sitt Bf 109-design. Den 11. juli 1938 endret BFW navn til Messerschmitt AG, med Willy Messerschmitt som sjef.

Under krigen ble Messerschmitt en viktig leverandør av fly til Luftwaffe, og i den første delen av krigen dannet Bf 109 og Bf 110 hovedtyngden av tyske jagerfly. Messerschmitt utviklet også de enorme transportflyene Me 321 «Gigant» og Me 323, det rakettdrevne jagerflyet Me 163 «Komet» og jetflyet Me 262 «Schwalbe».

Fly produsert av Messerschmitt t.o.m 1945[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I etterkrigstiden fikk selskapet forbud mot å produsere fly, og det gikk over til å produsere biler, lisensproduserte Vespa-scootere og prefabrikkerte hus. På 1960-tallet gikk de imidlertid igjen over til flyproduksjon. 6. juni 1968 fusjonerte Messerschmitt AG med det mindre sivile engineering / luftfart firmaet Bölkow, og ble Messerschmitt-Bölkow. Følgende år, i mai 1969, kjøpte så dette firmaet Hamburger Flugzeugbau (HFB), luftfartdivisjonen til Blohm & Voss. Firmaet endret så navnet sitt til Messerschmitt-Bölkow-Blohm (MBB).[1]

Kjøretøy produsert av Messerschmitt[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nick Komos (August 1989). Air Progress, s. 76.