Hopp til innhold

Liselund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Liselund
Postnummer4791
Kart
Liselund
54°59′58″N 12°31′26″Ø

Det gamle Liselund fra 1792, midtpunkt i det opprinnelige lystanlegget
Det gamle lystslottet sett fra sydøst

Liselund med den omkringliggende haven er et romantisk haveanlegg med lysthus, småbygninger og havemonumenter, som ligger ved landsbyen LiselundMøn i Danmark.

På området ligger det opprinnelige lystslottet, kalt Liselund gamle slott og Liselund nye slott. Det gamle slottet og parken ble kjøpt av Kulturministeriet i 2005, eierskapet og vedlikeholdet av anlegget er overført til Nationalmuseet. Det er adgang for publikum til bygningene og parken. Arealene rundt Liselund park eies av Naturstyrelsen, Falster Statsskovdistrikt. Liselund nye slott er frasolgt og drives som hotell.

Liselund med alle bygninger og monumenter ble fredet i 1918, fredningen ble utvidet i 1960 og 2003.[1]

Hele Møn var fra gammel tid av krongods, men i 1777 hadde den fransk-hollandske hugenottfamilien de la Calmette overtatt herregården Marienborg på den sydlige delen av øyen. Da Antoine Bosc de la Calmette (1752–1803) hadde fått en amtmannspost på Møn i 1783, kjøpte han den nordligste delen av Klinteskoven med Sømarkegaard samme år.[2] Her ville han skape en eremitasje, et landsted, i tidens romantiske stil. Stedet ble oppkalt etter ektefellen Anna Catharina Elisabeth Iselin (1759–1805), kalt Lisa.[2]

Sveitserhytten Foto: Ipigott Sveitserhytten Foto: Ipigott
Sveitserhytten
Norske hus

Inspirasjonen til anlegget kan ha vært inntrykk fra Antoine og Lise de la Calmettes reise til Tyskland og Sveits i årene 1790-1791.[3] Paret var velorientert innen for tidens havekunst, og ved hjelp av arkitekter og håndverkere fikk de utformet anlegget i løpet av 10 år.[2]

Det kinesiske lysthuset

Til en romantisk have hørte både lysthus og monumenter. Omgivelsene ble regulert og man kunne utnytte det naturlig kuperte terrenget. Det ble gravet ut kunstige sjøer med en øy med monumenter og minnesten og rislende bekker, demninger, broer, fosser, bondehus, ruiner med mere, alt for å skape illusjonen om et jordisk paradis, et enkelt liv på landet, men allikevel med et kosmopolitisk tilsnitt; bondehusene kom til å hete Norske hus og Sveitserhytten. Det ble også oppført en kinesiske havepaviljong kalt China, samt et badehus og kapell.

Alle bygningene ble oppført av arkitekt Andreas Kirkerup etter Antoine Bosc de la Calmettes planer og utkast.[4]

En stor del av parken forsvant ved et jordskred i 1905, blant annet kapellet og badehuset.[5] Imidlertid er anleggets sentrum, det lille lystslottet, i dag kalt Liselund gamle slott bevart.

Liselund gamle slott

[rediger | rediger kilde]

Det lille lystslottet er anleggets største bygning, men beskjedent i størrelse. Huset var beregnet til Antoine og Lise de la Calmettes opphold på Liselund og ligger sydligt i haven med utsikt over anlegget, men samtidig i le av en høy bakke ned mot stranden. Lystslottet er oppført i nyklassisisme i 1792 av Andreas Kirkerup. Interiørene er sannsynligvis smykket ut og møblert av interiørarkitekt, hoffdekoratør Joseph Christian Lillie.[6]

Bygningen er T-formet, oppført i en etasje, delvis med kjeller under.[6] Adgangen skjer via en lav trapp til et symmetrisk inngangspart hvor det til hver side er smalere stasstuer og mindre stuer. Foten av Ten inneholder spisesalen, hvor det er adgang til en utvendig søylegang via franske dører. Under stråtaket finnes et antall små rom til overnattingsgjester. Søylene har ikke kapitéler, men er helt enkle uten pynt.

Innredning

[rediger | rediger kilde]
Spisesalen

Lystslottets rom har spinkle dekorasjoner og sarte farvevalg. Hoveddelen av inventaret stammer fra Calmettes innredning.

Vestibylen

Havesalen ligger bak søylefronten og åpner seg gjennom tre glassdører mot haven. Her henger Liselundspeilene, ovale speil hengt opp i spinkle ranker og bånd. Bakveggen i rommet har ovnsnisjer i hjørnene. I den ene står en norsk kleberstensovn og i den andre en attrapp av tre.[7] Formålet med en falsk ovn var å oppretholde symmetrien i rommet.

Spisesalen ligger mot syd og har glassdører til tre sider. Veggene med pilastre er marmorerte, men har opprinnelig vært malt med skogsmotiver.[8] Bordet og de mange hvitmalte stolene hører til Calmettes opprinnelige inventar og er utvilsomt utført på Lillies verksted.

Liselund på 1800-tallet

[rediger | rediger kilde]
Liselund nye slott
«Klintekorset ved Møens klint» Olje på lerret 52,5 x 42 cm
«Djævlekløften i Liselunds have på Møn» Olje på lerret 54,7x41,3 cm

Anlegget og slottet sto ferdig i 1795. Calmette døde allerede i 1803 og ektefellen Lise to år senere. Sønnen, kammerherre Charles de Bosc de la Calmette giftet seg med Martha Mackeprang i 1810. De fikk ingen barn, og da han døde som konkurs i 1820 ble Liselund solgt til vennen Frederik Raben-Levetzau-Huitfeldt og hans ektefelle Emerentia Rosenkrantz-Huitfeldt. De lot kammerherreinne Calmette bli boende som enke på Liselund så lenge hun levde. Hun hadde noen av Gullalderens kjente navn, Oehlenschläger, H.C. Andersen og Thorvaldsen, som gjester her.

I 1843 arvet baron Gottlob Rosenkrantz Liselund, og han holdt sin onkel og tantes løfte til Martha Calmette. Da kammerherreinnen døde 91 år gammel i 1877 rykket familien Rosenkrantz inn på slottet. Det viste seg at det lille lystslottet var upraktisk, og den neste eieren, baron Fritz Rosenkrantz og baronesse Oluffa Krabbe fikk oppført Liselund nye slott ved arkitekt Philip Smidth. Det nye slottet er hvitpusset, oppført i to etasjer med midttårn i en stil inspirert av franske slott og er nærmest en forløper for paléstilen. Innvendig har loftene dekorasjonsmalerier.

Liselund gamle slott ble innredet som sommerbolig og benyttet av kunstnere og malere.

I 1920 ble godset overtatt av baron Erik Rosenkrantz, sønn av Fritz Rosenkrantz.

Liselund under andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig spilte Liselund en rolle som utskipingssted for frihetskjempere som skulle bringes i sikkerhet i Sverige, og ble senere et knutepunkt for transportene under redningen av de danske jødene i oktober 1943. Baron Niels Rosenkrantz sto bak dette. Umiddelbart etter okkupasjonen opprettet han en motstandsgruppe tilknyttet Studenternes Efterretningstjeneste.[9]

Niels Rosenkrantz overtok godset i 1956 og i 1970 overlot han det til sønnen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fredningssag / Liselund, Langebjergvej 4, 6 og 8, Vordingborg fra Kulturstyrelsen (besøkt 22. august 2014)
  2. ^ a b c Personerne Arkivert 26. august 2014 hos Wayback Machine. fra Nationalmuseet (besøkt 22. august 2014)
  3. ^ Ulla Kjær side 11
  4. ^ Den romantiske have på Møn - Nationalmuseet Arkivert 6. desember 2013 hos Wayback Machine. (besøkt 23. august 2014)
  5. ^ Ulla Kjær side 18
  6. ^ a b Lystslottet Arkivert 26. august 2014 hos Wayback Machine. fra Nationalmuseet (besøkt 22. august 2014)
  7. ^ Havesalen Arkivert 26. august 2014 hos Wayback Machine. fra Nationalmuseet (besøkt 23. august 2014)
  8. ^ Spisesalen Arkivert 26. august 2014 hos Wayback Machine. fra Nationalmuseet (besøkt 23. august 2014)
  9. ^ Niels Rosenkrantz fra Frihedsmuseets Modstandsdatabase (besøkt 22. august 2014)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]