Frithjof Sælen
- For turneren, se Frithjof Sælen (turner)
| Frithjof Sælen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. des. 1917 Bergen | ||
| Død | 1. jan. 2004 (86 år) Bergen | ||
| Beskjeftigelse | Illustratør, biograf | ||
| Far | Frithjof Sælen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Frithjof Sælen junior (født 24. desember 1917, død 1. januar 2004) var en norsk illustratør, forfatter og motstandsmann under krigen. Han ble først og fremst kjent for den anti-nazistiske bildeboka Snorre Sel som kom i 1941 og for boka om Leif Larsen, «Shetlands-Larsen», som kom i 1947 og ble den største salgssuksessen i Norge inntil da. Den klassiske, norske krigsfilmen Shetlandsgjengen bygger blant annet på boka «Shetlands-Larsen».
Frithjof Sælen var selvlært. Han begynte sin karriere som karikaturtegner i avisa Bergens Aftenblad i 1936. Senere fikk han oppdrag som sportjournalist og avistegner.
Bildebøker og motstandskamp[rediger | rediger kilde]
Snorre Sel[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Snorre Sel
I 1941 utgav Frithjof Sælen barneboka Snorre Sel der han stod for både teksten og tegningene. Boka handler om den troskyldige selungen Snorre, isbjørnen Brummelabb, den sultne spekkhoggeren Glefs og den godmodige hvalrossen onkel Bart. Historien kan imidlertid også leses som en allegori over lille Norge, trusselen fra Russland og angrepet fra det mektige Nazi-Tyskland. Boka fikk først positiv kritikk i NS-avisa Fritt Folk, men to anonyme brevskrivere angav boka til myndighetene, og boka ble tilbakekalt fire uker etter utgivelsen. Da hadde forlagssjefen på Griegs forlag varslet bokhandlerne, og førsteopplaget på 12 500 eksemplarer var allerede utsolgt.
Tre kalde karer[rediger | rediger kilde]
Før jul 1942 utgav Sælen imidlertid ei ny bildebok, Tre kalde karer. Der møter leseren snømennene Trommelom, Snømann Tømann og Knirk som sprer kulde i verden. De symboliserte aksemaktene Tyskland, Italia og Japan, mens sola representerte de allierte. Utgivelsen førte til at Sælen ble kalt inn til forhør hos Gestapo, der han fikk en advarsel og ble rådet til å slutte å lage slike bøker.[1] Fordi det politiske budskapet her var bedre skjult enn i Snorre sel, ble boka imidlertid ikke forbudt. Den kom ut i tre opplag og solgte i 23 500 eksemplarer under krigen.
Snorre Sel ble siden oversatt til engelsk, svensk, islandsk og gresk.
Frithjof Sælen var en periode sjef for Milorg i Bergen, men måtte i februar 1944 flykte med Shetlands-Larsen til Shetland [2] og så videre til London der han arbeidet for Hærens overkommando til krigens slutt.
En motig maur[rediger | rediger kilde]
I 1948 utgav Frithjof Sælen sin tredje bildebok, oppfølgeren En motig maur. Den fikk han Kulturdepartementets barnebokpris for, en pris som ble delt ut for første gang. En motig maur var den første barneboka i Norge som kom ut samtidig med tekst både på bokmål og nynorsk.
Etter krigen[rediger | rediger kilde]
Frithjof Sælen skrev boken om Leif Larsen, Shetlands-Larsen, i 1947. Han ble deretter kontaktet av Suzanne Lassen, mor til dansken Anders Lassen og skrev biografien Unge Anders Lassen John Griegs Forlag 1950, etter oppfordring av hans mor.
Etter krigen arbeidet Sælen i Bergen, blant annet som kunst- og teateranmelder i fem år. I begynnelsen av 1950-årene startet han sammen med Gert Strindberg reklamebyrået Marketing-Byrået A/S. I 1974 solgte han sin del i Marketing-Byrået og drev egen virksomhet som konsulent.
Frithjof Sælen skrev en rekke jubileumsbøker for bergenske firmaer og bøker om motstandskampen under krigen, blant annet Tyske tanks var sør i dalen (1975) om sine egne opplevelser fra kampene i Hallingdal i 1940 og boka om Shetlands-Larsen. Tyske tanks var sør i dalen var for øvrig den boka Sælen selv var mest fornøyd med. Handlingen var selvopplevd, og i motsetning til alle heltebeskrivninger så beskriver boka unge frivillige soldater som var dårlig utrustet og deres opplevelse av møtet med overmakten i Hallingdal våren 1940.
I 1994 fikk Sælen Parkinsons sykdom, som angriper nervesystemet og muskulaturen.
I desember 2005 kom Sælens fjerde barnebok, som handler om skilpadden Bolle Bask, på Pax Forlag. Boka var klar i 1949, da den ble antatt av et svensk forlag i Uppsala, men Sælen trakk boka tilbake da produksjonstiden ble for lang.
Som barnebokillustratør var Sælen svært inspirert av Walt Disneys tegnefilmer og lagde tidstypiske akvareller med barnevennlige figurer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Radiointervju med Frithjof Sælen i 1990
- ^ Arnfinn Haga (1976). Dette er vinteren : etterretning, militær hjemmefront, ekspedisjoner fra England, tyske aksjoner innen Distrikt 20.2 under okkupasjonen 1940-1945. Bergen: Eide. s. 179.