Christian Gyldenløve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Gyldenløve
Christian Gyldenløve, greve af Samsøe.jpg
etter Hyacinthe Rigaud, Danmarks Adels Aarbog
Født28. februar 1674
København
Død16. juli 1703 (29 år)
Odense
Ektefelle Charlotte Amalie Danneskiold-Laurvig, Dorothea Krag
Far Christian V av Danmark og Norge
Mor Sophie Amalie Moth
Søsken
Barn Christian Danneskiold-Samsøe, Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe, Frederik Danneskiold-Samsøe
Beskjeftigelse General
Nasjonalitet Danmark

Christian Gyldenløve (født 28. februar 1674, død 16. juli 1703) var en dansk offiser, sønn av Christian V og Sophie Amalie Moth.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han fikk en militær oppdragelse, dels i huset hos sin farbror, Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (med hvis nyfødte datter han ble forlovet 8 år gammel),[1] dels i utlandet, i 1682–84 i Holland, 1688–90 i Torino. Kongen lot ham opptre med et følge og en prakt nærmest en konge verdig, og for å yte ham de nødvendige midler hertil, tildelte kongen ham forskjellige høye embeter: 4 år gammel ble han stiftsamtmann i Bergen (til 1699) og i sitt 7. år ble han generalpostmester i Norge. Sistnevnte stilling overga han i 1685 til sin yngre bror mens han selv overtok det danske postamt.[1] På kongens foranledning testamenterte baronesse Sophie Amalie Lindenov ham baroniet Lindenborg. Han var også greve av Samsøe og eier av Assenfeldt, Gisselfeld og baroniet Høgholm.

Tilsynelatende hadde Christian V bestemt sin sønn til å bli farbrorens etterfølger som stattholder i Norge.[1] Etter sin hjemkomst fra utlandet, måtte han derfor følge faren til Norge for å gjøre seg bekjent med landet. I årene 1692–94 var han i fransk tjeneste i Flandern. I august 1694 ble han kaldt hjem for å bli utnevnt til generalløytnant i den norske hær, hvis ene gevorbne regiment fikk hans navn. Heretter foretok han nesten hvert år inspeksjonsreiser til Norge.

I 1696 giftet han seg med sin onkels datter Charlotte Amalie (1682–1699). Samme år ble han utnevnt til general over infanteriet og rytteriet i Norge, 1697 til feltmarskal-løytnant. På en av sine reiser i Norge mottok han budskapet om at hustruen var død i barselseng med en datter.[1]

I 1701-02 anførte han de danske hjelpetroppene i den tyske keisers tjeneste i Italia. I mai 1701 hadde han giftet seg på ny, denne gang med baron Jens Juels enke Dorothea Krag (1675-1754), som for øvrig ble stammor for slekten Danneskiold-Samsøe.[2]

I 1703 ledsaget han halvbroren Frederik IV på en reise, hvor han ble angrepet av kopper og døde i Odense, natten til den 16. juli. Gyldenløve ble begravet i Vor Frue i København, men kisten ble senere flyttet til Sankt Petri i samme by.[3] Graven ble ødelagt under britenes bombardement i 1807.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «335 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (dansk). Besøkt 12. september 2018. 
  2. ^ «735-736 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 10. Gossler - Harris)». runeberg.org (svensk). 1909. Besøkt 12. september 2018. 
  3. ^ Kryger, Karin (6. desember 2014). Danske Kongegrave I-III (dansk). Museum Tusculanum Press. ISBN 9788763507813.