Nødutgang

EU-standardisert brannutgangsmerking med retningspil

En nødutgang (også kalt brannutgang) er en særskilt utgang som benyttes ved nødsituasjoner, for eksempel brann, i bygninger, tunneler, transportanlegg og andre konstruksjoner. Sammen med ordinære utganger legger nødutganger til rette for raskere evakuering, og de gir en alternativ rømningsmulighet dersom de vanlige utgangene ikke kan brukes.

Bygninger

Etter norske og de fleste andre lands byggeforskrifter skal alle brannceller som brukes til personopphold ha minst to muligheter for evakuering på en sikker måte. Det kan gjøres unntak fra dette, f.eks. dersom en branncelle har utgang direkte ut på terreng.

I nybygg med flere boenheter skjer dette ved at der bygges separate trappeganger som skal være i brannhemmende materialer. Eldre bolighus er gjerne utstyrt med baktrapp. Noen har også utvendig monterte stiger, der nederste seksjon kun skal slippes ned ved behov.

Transport

Også lengre vei- og jernbanetunneler kan være med rømningsveier. Dersom slike ikke finnes, kan en finne sikrede rom hvor en kan søke inn ved behov.

Passasjerskip og -fly er utstyrt med merking for rømningsveier som ender i friluft.

Norge

I Norge stilles det krav til nødutganger gjennom byggteknisk regelverk og bestemmelser om helse, miljø og sikkerhet. Regelverket fastsetter blant annet at bygninger skal ha et tilstrekkelig antall nødutganger ut fra størrelse og forventet personbelastning, at rømningsavstanden normalt ikke skal overstige 30 meter, og at utgangene til enhver tid skal være frie, tydelig merket og lett tilgjengelige.

Kravene følger særlig av byggteknisk forskrift (TEK17), standarden NS-EN 1838 om nødbelysning, samt HMS-regelverket for arbeidsplasser.

Se også

• Vindu som rømningsvei
• Brannseksjon
• Brannstige