Frederik Moltke Bugge (1923–2001)
| Frederik Moltke Bugge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. okt. 1923[1] | ||
| Død | 16. mars 2001[1] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Wilhelm Bugge | ||
| Søsken | Jens Bugge | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Frederik Moltke Bugge (1923 – 2001)[2] var en norsk advokat og forretningsmann.
Personlig liv
[rediger | rediger kilde]Bugge ble født i Kristiania som sønn av advokat Wilhelm Bugge og Gudrun Gundersen.[3] Han var bror til høyesterettsdommer Jens Bugge, barnebarn av advokat Fredrik Moltke Bugge, oldebarn av biskop Frederik Wilhelm Klumpp Bugge, tippoldebarn av pedagogen Frederik Moltke Bugge, og trippoldebarn av biskop Peter Olivarius Bugge.[3] På morssiden var han oldebarn av biskop Johan Christian Heuch og annenfetter til Hanne Heuch.[4][5]
I 1949 giftet han seg med Mary Baldwin Gundersen, datter av en lege og opprinnelig fra La Crosse, Wisconsin. Paret fikk to døtre og to sønner, født mellom 1950 og 1959. De bodde først på Blommenholm,[3] og senere på Montebello[6].
Karriere
[rediger | rediger kilde]Bugge fullførte videregående utdanning i 1941. Under den tyske okkupasjonen av Norge flyktet han til Sverige og tjenestegjorde i de norske polititroppene fra 1944 til 1945, og ble dekorert med Forsvarsmedaljen 1940–1945. Etter krigen ble han uteksaminert fra Universitetet i Oslo med cand.jur.-graden i 1947. Han studerte deretter fransk og historie ved Det frie universitet i Brussel i 1948, og tjenestegjorde ett år som dommerfullmektig ved Ringerike tingrett. Han tilbrakte deretter noen år i USA, hvor han jobbet for Alcoa Steamship Company fra 1949 til 1951. Han avla oversetterprøve det året, og tilbrakte de to påfølgende årene som konsulent for Den norske Amerikalinje.[3][6]
I 1953 ble han ansatt som advokat i det firmaet som hans far og Peter Platou Stabell drev; Stabell ble senere etterfulgt av Erling Christiansen.[3] Bugge ble partner i firmaet i 1958, men i 1966 etablerte han, sammen med Lars Arentz-Hansen og Knut Rasmussen, det nye advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen og Rasmussen (BA-HR). BA-HR ble et av Norges mest prestisjefylte advokatfirmaer.[7][2] Bugge trakk seg tilbake i 1991.[6]
Bugge var styreleder i Union Co fra 1965 til 1980, Norsk Aluminium Company, Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Volvo Norge og Arendal Smelteverk. Han var også styremedlem i Standard Telefon og Kabelfabrik, Årdal og Sunndal Verk, Fabritius Gruppen og Ilmenittsmelteverket i Tyssedal. Videre var han medlem av tilsynsrådet i Morgenbladet, vara-medlem av tilsynsrådet i Den norske Creditbank og bedriftsrådsmedlem i Storebrand-Norden. Han døde i mars 2001.[3][6][7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Historisk befolkningsregister, oppført som Frederik Moltke Bugge, Historisk befolkningsregister ID pc00000002798051, besøkt 29. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dahl, Ulf K.; m.fl. (22. mars 2001). «Frederik Moltke Bugge (nekrolog)». Aftenposten.
- ^ a b c d e f Bratberg, Terje. «Oslo-slekten Bugge». Store norske leksikon (norsk).
- ^ Hvem er hvem? 1912
- ^ «Heuch». Store norske leksikon (norsk).
- ^ a b c d «Frederik M. Bugge 75 år 6. oktober» (norsk). NTB. 16. september 1998.
- ^ a b Eckhoff, Anders (22. mars 2001). «Frederik Moltke Bugge (nekrolog)». Aftenposten.