Frederic Thesiger, 1. vicomte Chelmsford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Frederic Thesiger, 1. vicomte Chelmsford
1stViscountChelmsford.jpg
Født12. august 1868
London
Død1. april 1933 (64 år)
Oxford
Far Frederic Thesiger, 2nd Baron Chelmsford
Utdannet ved Magdalen College, Winchester College
Beskjeftigelse Cricketspiller, politiker, diplomat
Nasjonalitet Storbritannia, Australia
Utmerkelser Storkorsridder av Order of the British Empire, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden

Frederic John Napier Thesiger, 1. vicomte Chelmsford (født 12. august 1868 i London, død 1. april 1933 i Oxford) var en britisk politiker. Han var generalguvernør og visekonge av India fra 1916 til 1921. Etter at han tjenestegjorde i en kort periode som First Lord of the Admiralty i regjeringen til Ramsay MacDonald, ble han utnevnt til Agent-General for New South Wales av regjeringen til Jack Lang før han ble pensjonert.[1]

Tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Thesiger ble født den 12. august 1868 i London i England, som sønn av Frederic Thesiger, 2. baron Chelmsford og Adria Heath. Han ble utdannet ved Winchester College og fortsatte i 1887 ved Magdalen College i Oxford. Han ble uteksaminert med en Bachelor of Arts with first-class honours in law i 1891 og oppnådde senere en mastergrad (MA) i 1894. Thesiger ble valgt som fellow av All Souls College (1892–1899).[1] I 1893 ble han called to the Bar ved Inner Temple for å praktisere juss. Han gikk inn i hærens frivillige styrke som en offiser i den 1. frivillige bataljon av Dorsetshire Regiment, og han ble forfremmet til kaptein den 13. september 1902.[2]

Han var en aktiv cricketspiller og var kaptein for Oxford XI og spilte også for Middlesex.

Han var medlem av London County Council mellom 1904 og 1905 samt igjen som oldermann fra 1913 og 1919.[3]

Guvernør i Queensland[rediger | rediger kilde]

Thesiger som Queenslands guvernør i 1907.

Den 9. april 1905 døde hans far og han etterfulgte ham som den 3. baron Chelmsford av Chelmsford. I juli 1905 aksepterte han utnevnelsen som guvernør i Queensland i Australia. Han ankom i Brisbane og ble tatt i ed den 20. november. Hans periode var dominert av konflikten mellom Legislative Council og Legislative Assembly samt fremveksten av tre jevnt fordelte partier i underhuset.[1]

Etter valget i 1907 ble William Kidston, som hadde grunnlagt sitt eget parti, Premier av Queensland med støtte fra Arbeiderpartiet. Det lovgivende rådet, som på den tiden var et utnevnt råd, nektet Kidstons sine lovgivningsprogrammer som omhandlet valgreformer og lønnsfastsetting.[4] Kidston deretter forespute Chelmsford til å utnevne nok medlemmer til rådet slik at hans lovendringer kunne bli godkjent. Chelmsford nektet å gjøre dette med henvisning til at han ikke hadde nok mandat fra folket til å utføre slike endringer. Kidston leverte inn sin oppsigelse i protest og Chelmsford ba derettere opposisjonens leder, Robert Philp om å etablere en regjering, som øyeblikkelig ble nedstemt i den lovgivende forsamlingen. Chelmsford ga deretter Philp oppløsningsrett, selv om parlamentet kun var seks måneder gammelt. På grunn av at statens budsjett ble avvist av Kidston steppet Chelmsford inn og benyttet sin delegerte makt for å sikre et budsjett inntil valget.[4]

Kidston returnerte i posisjon som et resultat av valget i 1908. Den nye forsamlingen fremmet et forslag som kritiserte Chelmsfords handling og det ble viden spekulert i at han ville bli kalt tilbake. Dog det resulterte i intet. På tross av anerkjennelse at deres representanter hadde vært feilaktige i å godkjenne oppløsning, var Colonial Office og den britiske regjeringen i favør med guvernøren. Chelmsfords periode gikk ut rett etter at Kidston trakk seg fra Arbeiderpartiregjeringen og dannet en koalisjon med Philps Konservative.[4]

Guvernør i New South Wales[rediger | rediger kilde]

I mai 1909 aksepterte Thesiger utnevnelsen som guvernør i New South Wales og ble tatt i ed i Government House den 28. mai 1909. I motsetning til i Queensland, var hans periode i forhold ganske stabil og var preget av gode relasjoner med delstatsregjeringen.[trenger referanse] I begynnelsen av hans periode var Charles Wade, fra Commonwealth Liberal Party, førsteminister. Etter valget i 1910 tapte Wades liberalere for arbeiderpartiet ledet av James McGowen som ble tatt i ed som leder av delstatens første arbeiderpartiregjering. På tross av sin konservative bakgrunn klarte Thesiger greit å komme overens med arbeiderpartiregjeringen.[trenger referanse] Thesiger ble venn med justisminister William Holman, som delte hans kjærlighet for musikk og som var en kompetent bratsjist.[trenger referanse] Thesiger oppfordret til kammerkonserter i Government House. Han sa om regjeringen: «Jeg har aldri hatt en samling av ministre som det var en større glede å arbeide sammen med. De er stillfarne, beskjedne og arbeidsomme, og har og har fått goodwill og departementenes lojalitet.»[5] Fra 21. desember 1909 til 27. januar 1910 fungerte Thesiger som Administrator of the Commonwealth når Australias generalguvernør William Ward var i permisjon.[6]

Guvernør og Lady Chelmsford i 1910.

Fra april til november 1911 var Chelmsford tilbake i England på oversjøisk perminsjon og klarte på grunn av dette å unngå den større politisk krise i New South Wales. I juli 1911 trakk to arbeiderpartimedlemmer seg i protest over landreformer noe som resulterte i at McGowens regjering hadde minoritetsstøtte i forsamlingen. Holman, som var fungerende Premier da McGowen hadde permisjon (både Chelmsford og McGowen deltok på kroningen av Kong Georg V), spurte Viseguvernør av New South Wales, Sir William Cullen, til å forlenge parliamentet inntil bivalget ble avholdt. Cullen nektet dette da han ikke så noe behov for ham i å agere da regjeringen fortsatt hadde husets støtte og at guvernøren ikke hadde noen diskresjon i denne sammenheng. Holman avviste dette og, når parliamentet fortsatte, leverte inn sin avskjedssøknad med sin regjering og forsamlingens president. Holman videre nektet å gi Cullen rådet om å spørre opposisjonens leder, Wade, til å sette sammen en regjering. Cullen gjorde så allikevel. Wade var skeptisk og klar over at hvis han aksepterte så ville han også danne en minoritetsregjering. Wade fortalte Cullen at han kunne bare akseptere det hvis han godkjente en oppløsning. Cullen aksepterte ikke den betingelsen og Wade nektet å akseptere oppdraget. Cullen deretter hadde ikke noe valg enn å be Holman på nytt og gi han rett til oppløsning. Holman holdt på regjeringsmakten men var svekket da bivalget resulterte i ett mindre mandat. På grunn av dette ba han en av opposisjonens Liberale medlemmer, Henry Willis, om å ta posten som forsamlingens president.[4]

På tross av at krisen hadde blitt avverget, returnerte Chelmsford til økende problemer over maktforholdet i det utnevnte New South Wales Legislative Council. Rådet hadde kun fem arbeiderpartimedlemmer totalt av de 73 medlemene og som et resultat av dette tapte regjeringen 70% av de tilfellene når huset var delt i sine tre år i posisjon, på tross av et anerkjent behov for samarbeid. Chelmsford godkjente derfor 11 utnevnelser i 1912, som gjorde at arbeiderpartiet hadde kun 13 medlemer av 59. McGowen var under press for å be om flere utnevnelser for å foreslå å avvikle rådet, men han hadde ingen slik intensjon om å gjøre noe slikt. I oktober 1912 annonserte Chelmsford hans intensjon om ikke å søke en ny periode som guvernør, noe som Colonial Office motvillig aksepterte, og beskrev ham som «forsiktig, hardtarbeidende og populær».[4] Som frimurer, ble han i 1910 valgt som Stormester av United Grand Lodge of NSW og beholdt denne posisjonen inntil 1913. I 1909 Freemason Lodge Chelmsford 261 ble etablert i New South Wales til hans ære.[7] I 1912 ble han gjort til Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (GCMG), samt ble Chancellor av ordenen fra 1914 til 1916. Hans periode gikk ut og Chelmsford returnerte til England i mars 1913.[1]

Visekonge av India[rediger | rediger kilde]

Som et resultat av utbruddet av den første verdenskrig i 1914 trådde han inn igjen i sitt regiment og ble utplassert i India. Den 29. februar 1916 ble han utnevnt til Det kongelige råd.[8] Han steg raskt i gradene og ble i utnevnt til visekonge i mars 1916 og etterfulgte Charles Hardinge.[9] Som visekonge ble han utnevnt til Knight Grand Commander of the Order of the Indian Empire (GCIE) og Knight Grand Commander of the Order of the Star of India (GCSI) i 1916 og var også ordnenes stormester. Han ble utnevnt til Knight Grand Cross of the Order of the British Empire (GBE) den 4. desember 1917.[10]

Hans tid som visekonge var befengt med vedvarende opprop om selvstyre, noe Chelmsford var enig i, og han fikk det opptatte Utenriksdepartementet til å sende India-ministeren, Edwin Samuel Montagu, for å diskutere potensialet for en reform. Sammen hadde de oppsynet og ansvaret for innføringen av Montagu-Chelmsford-reformene, som ga større større autonomi til lokale indiske myndigheter og begynnelse på veien mot et fritt India. I et forsøkt på å trå den tynne linjen mellom reform og fortsatt britisk overherredømme over India, innførte Chelmsford undertrykkende antiterroriskmelover til bred motstand fra indiske reformister. Lovene førte til uro i Punjab, som kulminerte i innføringen av unntakstilstand i regionen og Amritsar-massakren til general Reginald Dyer den 13. april 1919. Chelmsford initielt støttet Dyer og var treng til å respondere til massakren, dog etter at en kjennelse som fordømte Dyers handling disiplinerte Chelmsford til slutt Dyer. Dette ble dog av indiske nasjonalister sett på som for lite og for sent slik at Indian National Congress boikotted det første regionale valget i 1920. I tillegg til dette brøt Tredje anglo-afghanske krig ut og Gandhi startet sin første kampanje. Under hans retur til Storbritannia den 15. juni 1921 ble han opphøyet til Viscomte som 1. viscomte Chelmsford av Chelmsford, County av Essex.[11]

Senere liv og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Chelmsford som First Lord of the Admiralty.

I 1924 ble Thesiger, til tross for at han var en livslang konservativ, overtalt til å la seg utnevne til First Lord of the Admiralty i Ramsay MacDonalds sosialdemokratiske regjering, selv om han ikke ble medlem av Labour, fordi partiet hadde så få medlemmer i Overhuset. Han ble aldri medlem av partiet og aksepterte bare på den betingelsen av at marinens størrelse ble holdt på samme nivå og at han ikke var forventet å delta i politiske regjeringsmøter. Han ble tatt i ed av kong Georg V den 23. januar på Buckingham Palace.[12] Han ble utnevnt til en Kommissær som utøver kontoret Lord High Admiral tre ganger; den 1. april og 15. august 1924 samt 9. oktober 1924.[13][14][15] Chelmsford var styreformann av Miners' Welfare Committee under gruveindustriloven av 1920 og den kongelige komiteen om gruvedriftinnsyn 1923–24. Etter regjeringens fall i november 1924 pensjonerte han seg fra sitt politiske liv.

I 1926 ble Chelmsford utnevnt til Agent-General for New South Wales i London. Årsaken for dette var at under statsadvokat Edward McTiernans besøk i London for å fremføre regjeringens sak i forhold til deres uoverenstemmelse med guvernør Dudley de Chairs motstand til avviklingen av Legislative Council trengte regjeringen en innflytelsesrik representant i London og Labor Premier, Jack Lang, forklarte at «det var en absolutt nødvendig at staten skulle være representert av en herremann som ville være i nær kontakt med Londons finansmarked».[16] Han tjenestegjorde inntil 1928.[1]

Han ble utnevnt æredsdoktor i juss ved Birmingham University i 1927, æredsdoktor i sivilrettav Magdalen College, Oxford University i 1929 og som en jussridder Johanitterordenen (KStJ). Som en «fellow of All Souls» ble Chelmsford Warden av College i 1932.[17]

Han var en langvarig Freimurer, og tjenestegjorde som stormester av United Grand Lodge of New South Wales and the Australian Capital Territory.[18]

Familie[rediger | rediger kilde]

Frederic Thesiger giftet seg med Frances Charlotte Guest (22. mars 1869 – 24. september 1957), datter av Ivor Guest, 1. baron Wimborne og Lady Cornelia Henrietta Maria Spencer-Churchill, den 27. juli 1894 i St. George's Church i St. George Street i Hanover Square, London. De hadde seks barn:

Lady Chelmsford ble gjort til storkorsdame av Den britiske imperieordenen (GBE) i 1917 og ble også gjort til Imperial Order of the Crown of India (CI). Lord Chelmsford døde av koronararteriesykdom den 1. april 1933 i en alder av 64. Han etterlot seg sin yngre sønn og fire døtre. Hans eldeste sønn, Second Lieutenant Frederic Ivor Thesiger av 87. Brigade Royal Field Artillery, hadde falt i strid i Mesopotamia i 1917.[19] Ved hans død Brisbane Courier bemerket at « hele imperiet lider av tapet av en mann som, over alle ting, ønsket å være en virkelig tjener av folket.»[20] Han var fetter av skuespilleren Ernest Thesiger. I 1982-filmen Gandhi, spilt John Mills guvernør Chelmsford.

Til deres ære døpte NSW-regjeringen er ferje i 1910 ved navn «Lady Chelmsford» som en Sydney Harbour Ferry. «Lady Chelmsford» fortsatte sitt virke i havnen inntil 1971 da hun ble solgt. I Melbourne fungerte hun som en cruisingrestaurant før hun ble tatt ut av tjeneste og solgt i 2005. Etter å ha blitt en restaurant sank hun i sine fortøyninger i februar 2008 og etter en utstrekt kamp over forskringsoppgjør ble skipet bedømt ikke mulig å berege og ble brutt i stykker under vann i midten av 2011.[21]

Titler, tituleringer og æredsbevisninger[rediger | rediger kilde]

Titler[rediger | rediger kilde]

  • 12. august 1868 - 1893: The Honourable Frederic Thesiger
  • 1893 - 1905: Captain The Honourable Frederic Thesiger
  • 1905: The Right Honourable The Lord Chelmsford
  • 1905 - 1906: His Excellency The Right Honourable The Lord Chelmsford, Governor of Queensland
  • 1906 - 1909: His Excellency The Right Honourable The Lord Chelmsford KCMG, Governor of Queensland
  • 1909 - 1912: His Excellency The Right Honourable The Lord Chelmsford KCMG, Governor of New South Wales
  • 1912 - 1913: His Excellency The Right Honourable The Lord Chelmsford GCMG, Governor of New South Wales
  • 1913 - 1916: The Right Honourable The Lord Chelmsford GCMG
  • 1916 - 1917: His Excellency The Right Honourable The Lord Chelmsford GCSI, GCMG, GCIE, PC, Viceroy of India
  • 1917 - 1921: His Excellency The Right Honourable The Lord Chelmsford GCSI, GCMG, GCIE, GBE, PC, Viceroy of India
  • 1921 - 1924: The Right Honourable The Viscount Chelmsford GCSI, GCMG, GCIE, GBE, PC
  • 1924: The Right Honourable The Viscount Chelmsford GCSI, GCMG, GCIE, GBE, PC, First Lord of the Admiralty
  • 1924 - 1926: The Right Honourable The Viscount Chelmsford GCSI, GCMG, GCIE, GBE, PC
  • 1926 - 1928: His Excellency The Right Honourable The Viscount Chelmsford GCSI, GCMG, GCIE, GBE, PC, Agent-General for New South Wales
  • 1928 - 1. april 1933: The Right Honourable The Viscount Chelmsford GCSI, GCMG, GCIE, GBE, PC

Æredsbevisninger[rediger | rediger kilde]

Ord.Stella.India.jpg Storkommandørridder av Indias stjerneorden (GCSI) 1916
Ord.St.Michele-Giorgio.png Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (GCMG) 1912
Kommandørridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden (KCMG) 1906
Order of the Indian Empire Ribbon.svg Ridder storkommandør av Den indiske imperieordenen (GCIE) 1916
Order of the British Empire ribbon.png Storkorsridder av Den britiske imperieordenen (GBE) 1917[10]
Order of St John (UK) ribbon.png Jussridder av den Britiske Johanniterorden (KStJ) 1929
King George V Coronation Medal ribbon.png Kong Georg V kroningsmedalje 1911

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Chelmsford, third Baron (1868–1933)». Australian Dictionary of Biography. Besøkt 11. juli 2010. 
  2. ^ The London Gazette: no. 27473. p. . 12 September 1902.
  3. ^ London County Council, First Meeting Of The New Body, The Times, 14 March 1913, p. 5
  4. ^ a b c d e Clune, David (2009). The Governors of New South Wales: 1788–2010. Sydney: Federation Press. s. pg 473–495. 
  5. ^ Despatch to the Secretary of State for the Colonies, 28 September 1910, CO 418/80.
  6. ^ Governors and Governors-General of Australia, http://www.angelfire.com/country/AustralianHistory/govgen.html, besøkt 21 April 2009 
  7. ^ «History Of Lodge Chelmsford 261». Lodge Chelmsford No 261. Besøkt 11. juli 2010. 
  8. ^ The London Gazette: no. 29492. p. . 29 February 1916.
  9. ^ The London Gazette: no. 29502. p. . 3 March 1916.
  10. ^ a b The London Gazette: no. 30413. p. . 4 December 1917.
  11. ^ The London Gazette: no. 32360. p. . 15 June 1921.
  12. ^ The London Gazette: no. 32966. p. . 23 January 1924.
  13. ^ The London Gazette: no. 32924. p. . 1 April 1924.
  14. ^ The London Gazette: no. 32835. p. . 15 August 1924.
  15. ^ The London Gazette: no. 32981. p. . 9 October 1924.
  16. ^ Sydney Morning Herald, 16 June 1926
  17. ^ «All Souls College». A History of the County of Oxford: Volume 3: The University of Oxford. Victoria County History. 1954. s. 173–193. Besøkt 15. juli 2011. 
  18. ^ Famous &/or Notable Australian Freemasons[død lenke]
  19. ^ «Casualty Details – Thesiger, The Hon. Frederick Ivor». Commonwealth War Graves Commission. Besøkt 11. september 2012. 
  20. ^ «Lord Chelmsford». The Brisbane Courier 4 April 1933 pg 12. Australian National Library. Besøkt 11. juli 2010. 
  21. ^ «Lady Chelmsford – History». The Showboat Cruising Restaurant, MV Lady Chelmsford. Arkivert fra originalen 11. mai 2010. Besøkt 22. juli 2010. 


Forgjenger:
 Charles Hardinge, 1. baron Hardinge av Penshurst 
Visekonge av India
Etterfølger:
 Rufus Isaacs, 1. marki av Reading 
Forgjenger:
 Leopold Stennett Amery 
First Lord of the Admiralty
Etterfølger:
 William Clive Bridgeman