Der Blaue Reiter
 | Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
Der Blaue Reiter (tysk: den blå rytter) var en tysk ekspresjonistisk kunstnergruppe. Den ble grunnlagt i München i 1911. Kunstnere som Vasilij Kandinskij, Franz Marc og August Macke var med på å grunnlegge Der Blaue Reiter.
Der Blaue Reiter ble grunnlagt som et tilsvar på at en annen kunstnergruppe som Kandinskij var medlem av, Neue Künstlervereinigung, hadde refusert Kandinskijs maleri "Last Judgement" fra en utstilling. Gruppen var sentrert rundt Kandinskij og Marc, og hadde ikke et klart uttrykt manifest.
Der Blaue Reiter var en av to tyske kunstnergrupper som var viktige for ekspresjonismen, den andre var Die Brücke som ble grunnlagt i Dresden i 1905.
I årene etter 1910 holdt gruppen flere store utstillinger i Tyskland. De utgav også Der Blaue Reiter-Almanach som inneholdt essay av Kandinskij og Marc, samt samtidskunst og primitiv kunst. Primitivismen var en viktig kilde til inspirasjon for medlemmene av Der Blaue Reiter. De hentet også inspirasjon fra barns kunst, og var opptatte av abstrakt form. De søkte også å uttrykke spirituelle sannheter gjennom sin kunst.
"Der Blaue Reiter" ble oppløst i 1914.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Vasilij Kandinskij, som var medstifter til den nye kunstnerforeningen, fikk refusert ett av sine bilder (Den ytterste dom) til en utstilling. Foreningen var da dominert av en fraksjon som ikke likte det han laget. Han brøt ut, og fikk følge av Franz Marc, August Macke, Alexej von Javlenskij, Marianne von Werefkin, Lyonel Feininger, og støtte fra andre hold, som komponisten Arnold Schönberg. Selv om gruppen var skriftlig aktive, og blant annet ga ut en kalender i 1912, hadde den intet sentralt manifest. Til de skriftlige bidragsyterne hørte også Paul Klee.
[rediger | rediger kilde]
Der Blaue Reiter kom dels av Marcs forkjærlighet for hester og dels fordi Kandinskij holdt blå for den mest åndelige fargen. Jo dypere blå, desto sterkere lengsel får sjelen mot evigheten skrev han i 1911.
Ideene[rediger | rediger kilde]
Gruppen som sådan var ikke enhetlig. De ville alle formidle åndelige sannheter gjennom sin kunst, og trodde på forbindelser mellom alle «de skjønne kunster» og på en spontan og intuitiv tilnærming til kunsten. Interessene spente fra middelalderkunst til samtidig nonfigurativ kunst. Det lå i tiden at de dreide mot det abstrakte.
Hva de fikk til[rediger | rediger kilde]
Utstillingene som ble arrangert i 1911 og 1912 ble vist flere steder i Tyskland. Kalenderen inneholdt både primitiv, samtids- og barnekunst foruten essays og dikt. Ett av bidragene var av komponisten Arnold Schönberg. I 1913 arrangerte de der første tyske «høstsalon».
Oppløsning og slutt[rediger | rediger kilde]
Første verdenskrig brøt ut i 1914, og Vasilij Kandinskij, Marianne von Werefkin og Alexej von Javlenskij måtte dra hjem til Russland, der de en tid ble opptatt med å organisere russisk kunstliv etter revolusjonen. Både Franz Marc og August Macke ble drept i kamp på den tyske vestfronten. Gruppen var da i praksis løst opp. I 1923 dannet Kandinskij, Feininger, Klee og Alexej von Javlenskij Die Blaue Vier (De fire blå), som turnerte i USA med foredrag og utstillinger.
Städtische Galerie i Lenbachhaus i München, har en stor samling bilder av medlemmene av Der Blaue Reiter.
Medlemmer[rediger | rediger kilde]
- Vasilij Kandinskij
- Franz Marc
- August Macke
- Paul Klee
- Gabriele Münter
- Alexej von Javlenskij
- Heinrich Campendonk
- Albert Bloch
- Natalia Goncharova
- Marianne von Werefkin
- Lyonel Feininger
- Arnold Schönberg
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- John E. Bowlt, Rose-Carol Washton Long. The Life of Vasilii Kandinsky in Russian art : a study of "On the spiritual in art" by Wassily Kandinsky. Pub l. Newtonville, Mass. USA. 1980. ISBN 0-89250-131-6 ISBN 0-89250-132-4
- Wassily Kandinsky, M. T. Sadler (Translator) Concerning the Spiritual in Art. Dover Publ. (Paperback). 80 pp. ISBN 0-486-23411-8. or: Lightning Source Inc. Publ. (Paperback). ISBN 1-4191-1377-1
- Shearer West (1996). The Bullfinch Guide to Art. UK: Bloomsbury Publishing. ISBN 0-8212-2137-X.
- Hoberg, Annegret, & Friedel, Helmut (ed.): Der Blaue Reiter und das Neue Bild, 1909-1912, Prestel, München, London & New York 1999 ISBN 3-7913-2065-3
- Hopfengart, Christine: Der Blaue Reiter, DuMont, Köln 2000 ISBN 3-7701-5310-3
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Der Blaue Reiter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Om Blaue reiter på Deutsches Historisches Museum
