Franjo Šeper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Franjo Šeper
Franjo Šeper.jpg
Født2. oktober 1905
Osijek
Død30. desember 1981 (76 år)
Roma
GravlagtKatedralen i Zagreb
Beskjeftigelse Teolog, katolsk prest
NasjonalitetKroatia
LivssynDen romersk-katolske kirke

Franjo Šeper (født 2. oktober 1905 i Osijek i Østerrike-Ungarn (nå Kroatia), død 30. desember 1981 i Roma[1]) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var prefekt for Kongregasjonen for troslæren 19681981. Før dette hadde han vært erkebiskop av Zagreb 19601968.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Franjo Šeper ble født i Osijek, men i 1910 flyttet familien til Zagreb. Faren Vjekoslav var skredder og hans mor Marija sydame. Šeper utdannet seg i filosofi og teologi i Zagreb og ved Gregoriana i Roma.[1]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 26. oktober 1930 sammen med sin senere forgjenger som erkebiskop av Zagreb, Alojzije Stepinac. Han virket som prest i erkebispedømmet Zagreb mellom 1930 og 1934, og deretter som rettsvikar (officialis) og personlig sekretær for erkebiskopen frem til 1941. Fra 1941 til 1954 var han så rektor for presteseminaret i Zagreb, mellom 1951 og 1954 virket han også som prest.

Biskop, erkebiskop[rediger | rediger kilde]

I 1954 utnevnte pave Pius XII ham til koadjutorerkebiskop i Zagreb, og da Stepinac døde i 1960 etterfulgte han ham i embedet. Han deltok på det annet Vatikankonsil mellom 1962 og 1965.

Kardinal[rediger | rediger kilde]

I 1965 ble han kreert til kardinalprest av pave Paul VI, med tittelkirken Santi Pietro e Paolo a Via Ostiense. Tre år senere ble han utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for troslæren. Šeper stod bak dokumentet Mysterium Ecclesiae, som var avfattet for å reorientere ekklesiologien i den postkosiliære tid. Šeper var også president for den internasjonale teologiske kommisjon fra den ble opprettet til april 1969.

I 1974 publiserte Troskongregasjonen en «erklæring om provisert abort», som atter gjentok Kirkens motstand mot slik abort etter publikasjonen av Humanae Vitae. Senere fulgte dokumentet Persona Humana[2] om seksualetikk.

I 1976 var han ansvarlig for dokumentet Inter Insigniores som avviste ordinasjon av kvinner i Den katolske kirke. I 1980 skrev han kongregasjonens erkjøring om eutanasi.

I hans embedstid falt også blant annet tiltaket som i 1979 tok det kirkelige læreoppdrag (Missio canonica) fra den sveitsiske teolog Hans Küng.[3][4]

Han deltok i konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og i konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II.

Den 25. november 1981 gikk han av som prefekt, og døde kort tid etter, den 30. desember samme år, i Roma. Han ble begravet i katedralen i Zagreb.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b [http://hrcak.srce.hr/file/126628 Franjo Šeper: An exceptional personality of the Catholic Church in Croatia and the world. On the 30th anniversary of his death. Lest 9. decsmber 2013, av Josip Kajinić, pdf, Det kroatiske historiske institutt
  2. ^ Persona Humana, vatican.va; lest 18. mars 2016.
  3. ^ Declaratio de quibusdam capitibus doctrinae theologiae professoris Ioannis Küng, qui, ab integra fidei catholicae veritate deficiens, munere docendi, qua theologus catholicus, privatus declaratur vom 15. Dezember 1979 mit Sperrfrist bis zum 18. Dezember 1979, abgedruckt u. a. in der FAZ Nr. 295 vom 19. Dezember 1979, S. 4, publiziert in den Acta Apostolicae Sedis 72 (1980), 90-92.
  4. ^ Mal:Der Spiegel

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Alojzije Stepinac 
Erkebiskop av Zagreb
Etterfølger:
 Franjo Kuharic 
Forgjenger:
 Alfredo Ottaviani 
Prefekt for Kongregasjonen for troslæren
Etterfølger:
 Joseph Ratzinger