Francis Janssens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Francis Janssens
Født17. okt. 1843[1]Rediger på Wikidata
Tilburg
Død9. juni 1897[1]Rediger på Wikidata (53 år)
BeskjeftigelseKatolsk prest (1867–), katolsk biskop (1881–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of New Orleans (1888–)
  • biskop (1881–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAmerican College of the Immaculate Conception
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Francis Janssens på Commons

Francis August Anthony Joseph Janssens (født den 17. oktober 1843 i Tilburg i Nederland; død den 10. juni 1897 til sjøs) var katolsk misjonær, biskop av Natchez, og erkebiskop av New Orleans.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Franciscus Augustinus Antonius Janssens ble født i Nederland til Cornelis Jan og Josephine Anne (née Dams) Janssens.[2] Den store familien bodde i et romslig hus på Heuvelplein, der faren drev som grossist i ullstoff. Bestefar Dams hadde vært ordfører i Tilburg under den franske perioden.

Sine første skoleår hadde Franciscus på Tilburg-brødrenes skole.

Han begynte på presteseminaret i 's-Hertogenbosch i 1856. I 1866 fortsatte han ved American College of the Immaculate Conception i Leuven i Belgia, med det for øye å reise til USA som misjonsprest.[3] American College hadde tette bånd til den katolske kirke USA, der det var stor prestemangel.

Prest[rediger | rediger kilde]

Francis Janssens ble presteviet av biskop Hendrik-Frans (Henri-François) Bracq den 21. desember 1867 i Gent i Belgia.

Han ankom Richmond i Virginia i september 1868. I 1870 ble Janssens generalvikar i Richmond i Virginia.

Biskop av Natchez[rediger | rediger kilde]

Kirken St. Peter the Apostle i Jackson i Mississippi.

Den 18. februar 1881 utnevnte pave Leo XIII ham til biskop av Natchez i delstaten Mississippi. Erkebiskopen av Baltimore, James Gibbons, ordinerte ham til biskop den 1. mai samme år; medkonsekratorer var biskopen av Wilmington, Thomas Andrew Becker, og biskopen av Richmond, John Joseph Keane.

I dette bispedømmet fullførte biskop Janssens byggingen av St. Peter the Apostle i Jackson, som var blitt påbegynt førti år tidligere.[3] Da bispesetet etter biskops Janssens tid ble flyttet til Jackson, ble denne kirken den nye katedralen.

«Bekeren van indianen» (oppvendelse av indianere) hadde stått høyt på listen hans da den unge Janssens hadde drømt om å bli misjonsprest i USA. Mens det knapt var noen indianere å finne i Virginia, viste det seg at noen få stammer fortsatt bodde i furuskogene i Mississippi. De var choctaws, og Janssens grunnla en misjon for dem som fortsatt består.[4]

Gjennom en artikkel i den nederlandske katolske avisen De Tijd fikk han kontakt med Delft-presten Benjamin Bekkers. Han ledet oppdraget blant indianerne og sørget også for at ordenssøstre kom for å hjelpe ham. Janssens besøkte jevnlig «sine» choctaws og spanderte da grillfester. Prekenene hans, skrevet i en merkelig blanding av indianerspråket og engelsk, gir interessant lesning. Observasjonene hans - og Bekkers i dagboken hans - om problemene med arbeidet blant choctaws er også fascinerende.[4]

Halvparten av befolkningen i bispedømmet for delstaten Mississippi bestod imidlertid ikke av indianere, men av svarte, tidligere slaver eller etterkommere av dem. Fordi Mississippi hadde vært under fransk innflytelse, var det ganske mange katolikker blant dem. De svarte ble sterkt diskriminert av den hvite befolkningen. For eksempel måtte de sitte raseatskilt i kirken. Raseskillet påvirket hele samfunnet i denne sørstaten. Dessuten var svarte enda fattigere enn de fleste hvite.[4]

Det var knapt noen svarte prester – faktisk var det den gang også bare én hvit prest som var blitt født i Mississippi. Biskop Janssens mente at svarte gutter kunne utdannes til prester like godt som hvite gutter, en idé som fortsatt var svært kontroversiell på den tiden. Han publiserte om emnet og korresponderte med likesinnede, spesielt med grunnleggeren av Josephites, den amerikanske grenen av Mill Hill-prestene.[4]

Erkebiskop av New Orleans[rediger | rediger kilde]

Den 7. august 1888 utnevnte Leo XIII ham til erkebiskop av New Orleans. Innsettelsen i embedet der fant sted den 16. september samme år.

I løpet av sine år i New Orleans innkalte Janssens den femte erkebispedømmesynoden der i mai 1889, grunnla mer enn tjuefem nye menighetssskoler, innviet et nytt forberedende seminar i Gessen i september 1891, og etablerte Catholic Instirute for Deaf and Dumb (det katolske institutt for døve og stumme) i Chinchuba i 1890.[2] Janssens reduserte betydelig den enorme gjeld erkebiskop Napoléon-Joseph Perché i sin tid hadde pådratt bispedømmet; ved å fortsette sin umiddelbare forgjenger erkebiskop Francis Xavier Leray innsats, reduserte han det fra $324.759 til rundt $130.000.[3]

Janssens embetsperiode strakte seg også over perioden med hardere raseskiller mellom hvite og afroamerikanere.[5] Han sa en gang: «Det er ingenting i min administrasjon av bispedømmet som bekymrer meg mer enn vårt fargede folk; å se hva protestantene gjør for å fange dem og hvor ofte de lykkes.»[6] I det tro at en egen menighet ville holde svarte innenfor den katolske kirken og legge til rette for svart lederskap akkurat som det var skjedd for irske og tyske immigranter, etablerte erkebiskop Janssens St. Katharine's Church[7] i 1895 som den første sogn for svarte katolikker; deres oppmøte var imidlertid valgfritt, de skulle også kunne gå til den menighet de selv ønsket.[5] Det var imidlertid hans uttrykte håp «at hvem som helst kunne sitte på hvilken som helst kirkebenk eller en hvilket som helst plass hvor som helst i kirken.»[6]

Død[rediger | rediger kilde]

Erkebiskop Janssens døde den 10. juni 1897 ombord på dampskipet Creole, med kurs for New York City, i en alder av 53 år.[3]

Han ville ha fått en sjømannsgrav i havet dersom ikke et passerende skip, 'Hudson, hadde tatt over kroppen hans og brakt den tilbake til land. Han er begravet i St. Louis Cathedral i New Orleans.[2]

Jazzmusikk[rediger | rediger kilde]

Allerede under skoleårene viste det seg at Franciscus Janssens hadde et musikalsk talent. Han viet mye oppmerksomhet til korene i kirkene han tjente.[4] En av dem som fulgte i Janssens fotspor som prest til Amerika, hans fetter Alphons Janssens (1865-1951), var sogneprest i New Orleans fra 1900. Han brakte de første voksrullene med jazzmusikk til Nederland i 1910 (som har gått tapt) og deretter de første jazzplatene. Alphons Janssens var gudfar til jazzpioneren Max Goijarts (1907-1975). Under sine flere besøk i Tilburg inspirerte Alphons entusiastisk lille Max til denne nye, gospel-avledede musikken.[8]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Francis Janssens, SNAC Ark-ID w64763g8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «JANSSENS, Francis August Anthony Joseph». Louisiana Historical Association. Arkivert fra originalen 20. oktober 2017. Besøkt 19. februar 2024. 
  3. ^ a b c d «New Orleans». Catholic Encyclopedia. 
  4. ^ a b c d e Annemarie Kasteel, https://www.brabantserfgoed.nl/personen/j/janssens-francis i: Brabantse biografieën. Levensbeschrijvingen van bekende en onbekende Noordbrabanders. Deel 5, Heeswijk, 1999. Arkivert 31. mars 2023.
  5. ^ a b «A History of the Archdiocese of New Orleans: The Turn of Century (1888-1918)». Roman Catholic Archdiocese of New Orleans. Arkivert fra originalen 16. september 2009. 
  6. ^ a b Bennett, James B. Religion and the Rise of Jim Crow in New Orleans. 
  7. ^ «St. Katharine's Church». Arkivert fra originalen 7. mai 2009. Besøkt 5. august 2009. 
  8. ^ Rinus van der Heijden e.a., Jazz in Tilburg, honderd jaar avontuurlijke muziek, Stichting Jazz in Tilburg, 2010
  9. ^ janssens, lest 19. februar 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Francis_Janssens&oldid=24310064»