Hosni Mubarak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hosni Mubarak
Hosni Mubarak
Mubarak i 2009
Født 4. mai 1928
Egypt Kafr-El Meselha, Al Minufiyah, Egypt
Ektefelle Suzanne Mubarak
Parti Det nasjonaldemokratiske parti
Egypts 4. president
14. oktober 1981–11. feruar 2011
Forgjenger Anwar Sadat
Etterfølger Mohammed Mursi
Signatur
Hosni Mubarak Signature.svg

Muhammad Hosni Sayyid Mubarak (født 4. mai 1928) (arabisk: محمد حسني سيد مبارك) er en egyptisk politiker og militær. Han var Egypts fjerde president fra 14. oktober 1981 til sin avgang i februar 2011. Han klatret rangstigen i det egyptiske luftforsvaret og ble øverstkommanderende for denne våpengrenen i 1972. I 1975 ble han Anwar Sadats visepresident. Da Sadat ble drept i et attentat 6. oktober 1981 overtok Mubarak som Egypts president. Mubarak var den president som har sittet lengst siden Muhammad Ali av Egypt.

I kraft av sin stilling som president for Egypt, en regional stormakt, og sin moderate holdning til Israel har han vært involvert som mekler i konfliktene rundt de palestinske områdene. Som president ble han beskrevet som lite endringsvillig, og han aksepterte bare reformer i de tilfellene han anså dem som høyst nødvendige for å sikre landets stabilitet og sikkerhet.[1]

I 1991 var Egypt under Mubarak sterkt involvert i Gulfkrigen på FNs side. I 2003 stilte han seg kritisk til den anglo-amerikanske krigen imot Irak, fordi han mente at den israelsk-palestinske konflikten burde løses først. 7. september 2005 vant Mubarak det første presidentvalget i landets historie hvor flere kandidater fikk stille til valg. Mubarak gikk i 2011 av som president etter omfattende demonstrasjoner. Han ble 2. juni 2012 kjent skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og dømt til livstid i fengsel.[2] Dommen ble senere omgjort, og i august 2013 ble han satt fri.

Han er gift med Suzanne Mubarak og har to sønner, Alaa og Gamal.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Mubarak ble født i regionen Al Minufiyah i 1928. Etter skolegangen ble han kadett ved det egyptiske militærakademiet, hvor han fikk en bachelorgrad i militære fag i 1949. Den 2. februar 1949 begynte Mubarak pilottreningen på Egypts luftkrigsskole. Han tjenestegjorde i flere avdelinger i flyvåpenet, blant annet en Spitfire-skvadron. I årene frem til 1959 tjenestegjorde Mubarak som instruktør i treningen av nye piloter. Fra 1959 til 1961 fikk han videreutdanning i Sovjetunionen på Kant-basen i Kirgisistan og i Moskva. Under oppholdet i Sovjetunionen fløy Mubarak Iljusjin Il-28 og Tupolev Tu-16. I 1964 ble han tatt opp i Frunze-militærakademiet i Sovjetunionen. Etter hjemkomsten til Egypt i hadde Mubarak en rekke høyere offisersstillinger i flyvåpenet, og ble i 1972 viseforsvarsminister. Høydepunktet i hans militære karriere var å bli utnevnt til luftmarskalk som belønning for innsatsen i Jom Kippur-krigen mot Israel i oktober 1973.

Offisielt foto fra presidentinnsettelsen i 1981

(Vise-)president i Egypt[rediger | rediger kilde]

I april 1975 ble Mubarak utnevnt til visepresident i Republikken Egypt av president Sadat. I denne stillingen var han lojal støttespiller for Sadat og hadde særlig ansvar for forholdet til Israel. I september 1975 reiste han til Damaskus og Riyadh for å diskutere den såkalte Sinai II-avtalen med den israelske regjeringen. I 1981 ble president Sadat myrdet av en gruppe offiserer som var mot den egyptisk-israelske fredstraktaten som Sadat hadde vært med å fremforhandle. Mubarak ble dermed president og leder i landets statsbærende parti, det Nasjonaldemokratiske parti.

Under sin presidenttid beholdt Mubarak et nært diplomatisk forhold til USA, og fredelig forhold til Israel. Til gjengjeld USA gav Egypts regjering økonomisk og militær støtte, noe som var upopulært i store deler av befolkningen. Mubarak forbød flere politiske opposisjonsgrupper, særlig det innflytelsesrike det muslimske brorskapet. Mubarak ble valgt til president i 1987 og gjenvalgt i 1993, 1999 og 2005, gjennom valg som ikke har vært anerkjent som frie.[3] Mubaraks styre regnes som diktatorisk, siden i alle presidentvalg fram til 2005 kunne velgerne bare stemme ja eller nei til kandidaten som var utpekt av parlamentet. Mubarak har i følge BBC overlevd seks attentatforsøk.[4]

Selv om Mubarak hadde støttet FN-koalisjonen som invaderte Irak i Gulfkrigen i 1991 med tropper, støttet Mubarak ikke USAs invasjon i Irak i 2003.

Avgang i 2011[rediger | rediger kilde]

Store protester, som denne på Tahrir-plassen, førte til Mubaraks avgang.

Utdypende artikkel: Den egyptiske revolusjonen i 2011

Fra og med 25. januar 2011 begynte massedemonstasjoner mot hans regjering i en rekke egyptiske byer. Demonstrasjonene mot presidenten fulgte i kjølvannet av opprøret i Tunisia i 2010–2011. Blant annet krevde en folkemengde i Kairo, som ble anslått til å omfatte nesten to millioner mennesker, hans avgang. I en tale 10. februar opplyste Mubarak at han blir sittende som president til det kunne gjennomføres frie valg i september, men visepresident Omar Suleiman kunngjorde 11. februar 2011 at Mubarak går av.[5] Han har blitt etterfulgt av Det øverste råd til Egypts væpnede styrker med Mohamed Hussein Tantawi som formann.

28. februar 2011 ga Egypts riksanklager ordre om at Mubarak og hans familie ikke kunne forlate Egypt, og de har siden vært i husarrest i et presidentpalass i badebyen Sharm el-Sheikh ved Rødehavet. Det har blitt rapportert at Mubaraks helse har blitt dårligere, at han har hatt et hjerteinfarkt og tilbrakt tid på sykehus.[6]

Rettssaken[rediger | rediger kilde]

24. mai ble han fremstilt for en domstol, der han ble presentert anklagene om overlagt drap på fredelige demonstranter i den egyptiske revolusjonen i 2011, som kan føre til dødsstraff. Han ble også anklaget for å ha misligholdt offentlige midler, og beriket seg selv på ulovlig vis.[7]

28. mai fant en administrativ domstol i Kairo han skyldig i å ha skadet den nasjonale økonomien ved å stenge ned internett- og telefonitjenester under demonstrajonene. For dette ble han idømt en bot på 200 millioner EGP (183 millioner NOK).[8]

Rettssaken mot Mubarak og hans to sønner, Ala'a og Gamal, samt den tidligere innenriksministeren Habib el-Adly og seks tidligere polititjenestefolk begynte 3. august 2011 i Kairo. Mubarak ble brakt inn i rettssalen på en sykehusseng. Da anklagene om korrupsjon og drap på demonstranter ble lest opp, erklærte han seg ikke skyldig. Mubarak ble etterpå overført til et militærsykehus i utkanten av Kairo i påvente av rettssakens fortsettelse 15. august.[9] Mubarak ble 2. juni 2012 kjent skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og ble dømt til livstid i fengsel.[2]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bakken, Laila Ø. (11. februar 2011). Mannen som ikke ville gi seg. NRK.
  2. ^ a b Hosni Mubarak dømt til livstid i fengsel. Aftenposten (2. juni 2012). Besøkt 2. juni 2012.
  3. ^ World freedom atlas
  4. ^ bbc.co.uk Egypt country profile
  5. ^ Mubarak går av – ABC Nyheter, 11. februar 2011.
  6. ^ NTB (24. april 2011). Undersøker om Mubarak er frisk nok til fengsel. NRK.
  7. ^ NTB (24. mai 2011). Mubarak må i retten, anklaget for drap på demonstranter. Dagbladet.
  8. ^ Granbo, Kristin (28. mai 2011). Mubarak får bot for å ha kuttet internett- og telefonlinjer. NRK.
  9. ^ Grøttum, Eva-Therese; NTB (3. august 2011). Mubarak fraktet til retten i sykeseng. VG.


Forgjenger:
 Anwar Sadat 
Egypts president
Etterfølger:
 Mohamed Hussein Tantawi
Formann, Det øverste råd til Egypts væpnede styrker