Fokker G.I
| Fokker G.I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Jagerfly | ||
| Produsent | Fokker | ||
| Første flyvning | 16. mars 1937 | ||
| Introdusert | mai 1938 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Koninklijke Luchtmacht Luftwaffe | ||
| Antall produsert | 63 | ||
Fokker G.I var et nederlandsk, tungt, tomotors jagerfly, sammenlignbart i størrelse og rolle som den tyske Messerschmitt Bf 110. Produksjonen startet før andre verdenskrig, men dens introduksjon i kamp kom under tyskernes inntog i Nederland. De få flyene som var bygget og tatt i bruk var i stand til å skyte ned flere tyske fly. Noen ble tatt intakt etter at tyskerne hadde okkupert Nederland. Resten av produksjonsserien ble overtatt av Luftwaffe for bruk som skolefly.
Konstruksjon og utvikling
[rediger | rediger kilde]G.I, som fikk kallenavnet le Faucheur («høsteren» på fransk), ble konstruert i 1936 av Fokkers fabrikksjef dr. Schatzki. Det var tiltenkt rollen som «jachtcruiser» – tungt jagerfly eller luft-cruiser, i stand til å få luftherredømme over slagmarken, samt å være et bombefly. G.I ville oppfylle en rolle som ble sett på som viktig på den tiden, ifølge Giulio Douhets teorier. Fokker G.I brukte en tomotors, to-boom konstruksjon som inneholdt en sentral førerkabin for to eller tre besetningsmedlemmer (en pilot, radiooperatør/navigatør/skytter eller en bombemann), samt en formidabel bevæpning, bestående av to 23 mm Madsen maskingevær og et par 7,9 mm maskingevær (senere åtte) i nesen og et i bakre tårn.[1]
I tillegg til sin viktigste oppgave kunne G.1 konfigureres til bakkeangrep og lette bombeoppdrag (det kunne frakte en bombe på 400 kg eller to 200 kg, eller ti 20 kg bomber).
Konstruksjonen og byggingen av prototypen ble gjennomført i løpet av bare syv måneder. Ved åpningen av Flystevnet i Paris i november 1936 ble det vist, selv før sin første flyvning. G.I var en sensasjon i sin lilla og gule finish i Den spanske Republikkens farger (antatt å bli Fokkers første eksportkunde).
Som alle Fokker-fly i perioden var G.I av blandet konstruksjon. På forsiden av den sentrale cockpit som var bygget rundt en sveiset ramme, var dekket med aluminium. På baksiden av cockpit var vingene helt bygget i tre.
G.I-prototypen hadde en 650 Hk Hispano-Suiza-motor. Det hadde sin første flyvning på Welschap flyplass i nærheten av Eindhoven den 16. mars 1937.[2] Den første flyvningen gikk bra, men en senere flyvning i september 1937 ble avsluttet med en kompressoreksplosjon som nesten forårsaket at prototypen kunne blitt tapt. Ulykken førte til utskifting av Hispano-Suiza-motorer med en 750 Hk Pratt & Whitney Twin Wasp Junior-motor.
Operativ historie
[rediger | rediger kilde]
Mens testing pågikk, fikk Fokker en kontrakt fra den spanske Republikanske regjeringen på 26 G.I 1-eksportversjon med Pratt & Whitney-motorer. Til tross for betaling, ble ordren aldri godkjent av den nederlandske regjeringen som la embargo på salg av militært utstyr til Spania. Fokker fortsatte å bygge flyene, og en historie ble publisert i avisene at om at de var beregnet for Finland, derav vedvarende snakk om en «finsk jager».[2] For å gjøre saken mer komplisert, viste Finland stor interesse for G.I, men kjøpte til slutt Bristol Blenheim lette bombefly.
I tillegg til den nederlandske Luchtvaartafdeeling viste flere utenlandske flyvåpen interesse for G.I, enten som jager eller stupbomber. For å teste dens potensial som stupbomber ble G.I-prototypen utstyrt med hydraulisk opererte bremser under vingene. Flytester avslørte at G.I var i stand til å stupe i over 644 km/t, og for å vise dets akrobatiske evner, testet kaptein Bjørn Bjuggren i det svenske flyvåpenet G.1 i over 20 stup og rapporterte positivt på dets effektivitet som stupbomber.[2] Ordrer for 26 G.1b Wasp kom fra Spania og 18 fra Sverige. Mens 12 av Mercury-varianten ble bestilt av Danmark sammen med en lisens som aldri ble brukt,[3] og Sverige 72 lisenser. Selv om flyvåpnene i Belgia, Finland, Tyrkia, Ungarn og Sveits alle viste stor interesse, plasserte de aldri noen fast ordre.
Luchtvaartafdeeling bestilte 36 G.I med 725 Hk Bristol Mercury VIII-motorer, en standard motor som ble brukt av det nederlandske luftforsvaret i Fokker D. XXI-jager, for å utstyre to skvadroner. Bare de fire første eksemplene ble bygget som tre-setere beregnet for bakkeangrep, mens resten ble bygget som to-seters jagerfly. Under forberedelsen til fiendtlighetene av en total på 26 G.I, var operative i 3. Jachtvliegtuigafdeling (JaVA) i Rotterdam (Waalhaven flyplass), og 4. Fighter JaVA-Gruppen i Bergen nær Alkmaar. Flyene var involvert i grensepatruljering, og for å sikre nøytralitet tvang den 20. mars 1940 en G.1 fra 4. JaVA ned en Armstrong Whitworth Whitley fra 77. skvadron, RAF Bomber Command, da den forvillet seg inn i nederlandsk luftrom.
Krigen i Nederlandene
[rediger | rediger kilde]Den 10. mai 1940 da Nazi-Tyskland invaderte Nederland, var 23 G.I fullt brukbare mens produksjonen av den spanske ordren på G.I Wasp-varianten fortsatte med et dusin fly fullført, som bare ventet på bevæpning.
Den tyske invasjonen startet en tidlig morgen (kl. 03.50) da Luftwaffe angrep nederlandske flyplasser. Mens den 4. JaVA fikk et hardt slag og mistet alt, klarte åtte jagerfly å komme i luften i tide, og skjøt ned flere tyske fly. De overlevende flyene fortsatte å fly, men med store tap. Til slutt var det bare tre flygedyktige fly ved slutten av den første dagen. Til tross for de store tapene, ble noen av flyene holdt i luften ved kannibaliserte deler fra ulike fly. I «Fem-dagers krigen» ble de tilgjengelig G.1-jagerfly hovedsakelig benyttet til bakkeangrep mot tyske infanteri-enheter, men også brukt til å angripe Junkers Ju 52 transportfly.[2] Selv om rapportene er fragmentariske og unøyaktig med hensyn til resultater, ble G.1-jagerfly brukt over Rotterdam og Haag, og bidro til tap av 167 Ju 52 og skjøt dem ned i opp til 14 i luftkamper.[2]
Operatører
[rediger | rediger kilde]
Spesifikasjoner (G.Ia)
[rediger | rediger kilde]
| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 3 |
| Lengde | 11,5 m |
| Vingespenn | 17,2 m |
| Høyde | 3,4 m |
| Vingeareal | 38,30 m² |
| Vekt (uten last) | 3 323 kg |
| Vekt (maksimalt) | 4 790 kg |
| Motor | 2 × Bristol Mercury VIII (2 × 830 hk ) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 475 km/t |
| Rekkevidde | 1 520 km |
| Marsjhøyde | 9 300 m |
| Klatrefart | 8,9 min/6 000 m |
| Bevæpning | |
| Maskingeværer | 9 × FN-Browning 7,9 mm |
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Green, William. Warplanes of the Second World War, Volume Three: Fighters. London: Macdonald & Co.(Publishers) Ltd., 1961. ISBN 0-356-01447-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Wings Palette-fargelegging Arkivert 23. september 2018 hos Wayback Machine.