Armstrong Whitworth Whitley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Armstrong Whitworth Whitley
Armstrong Whitworth Whitley
Armstrong Whitworth Whitley
Informasjon
Rolle Bombefly
Produsent Armstrong Whitworth Aircraft
Designet av John Lloyd
Første flyvning 17. mars 1936
Introdusert 1937
Utfaset 1945
Status Pensjonert
Brukes av Royal Air Force
Antall produsert 1814

Armstrong Whitworth Whitley (A.W. 38 Whitley) var ett av tre britiske to-motors mellomstore bombefly i tjeneste ved Royal Air Force ved utbruddet av andre verdenskrig. Flytypen deltok i den første bombingen på tysk territorium, og forble en viktig del av den britiske bomberoffensiven inntil innføringen av fire-motors tunge bombefly. Det ble brukt til maritime rekognoseringstokt ved RAF Coastal Command i tillegg til bruk som trekkfly for militære glidefly, som treningsfly og som transportfly.

Flyet var gitt navn etter en forstad til Coventry, der Armstrong Whitworth Aircraft hadde en monteringsfabrikk.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Whitley ble designet av John Lloyd, sjefsdesigner hos Armstrong Whitworth, for å imøtekomme en spesifikasjon fra Luftfartsministeriet om et tungt nattbombefly. A.W.38 var en videreutvikling av A.W.23, en konstruksjon som hadde tapt et anbud mot Bristol Bombay om en kontrakt på et bombefly/transportfly. Svakheten til A.W.23 i den runden hadde vært dets Armstrong Siddeley Tiger-motorer.

Whitley hadde et mannskap på fem, og var det første flyet i RAF-tjeneste med et delvis helsveiset skrog.

Den første prototypen, Mk I, fløy 17. mars 1936. Det var utstyrt med to Armstrong Siddeley Tiger IX radial-motorer, hver på 795 hk. Den andre prototypen hadde Tiger XI-motorer, som var noe sterkere.

Ettersom RAFs bombefly på dette tidspunkt hovedsakelig var biplan, hastet det med erstatninger. Derfor ble 80 fly bestilt rett fra tegnebordet, før Whitley hadde fløyet. De første 34 flyene, som ble tatt i bruk av Bomber Command i 1937, hadde Tiger XI-motorer. Påfølgende fly fikk Tiger VIII-motorer på 845 hk. og fikk betegnelsen Mk II. Alle disse flyene hadde et manuelt styrt maskingevær i nesa, mens det fra Mk III ble montert et hydraulisk drevet kanontårn.

Operativ bruk[rediger | rediger kilde]

Første gang britiske fly bombet mål i Tyskland, var 19. mars 1940. Da bombet 30 Whitley-fly, sammen med 20 Handley Page Hampden, en sjøflybase på øya Hörnum. Også det første angrepet på tysk fastland etter at Phoney War var over, var Whitley- og Hampden-fly med på, i mai 1940 mot et jernbaneanlegg i Mönchengladbach. Men allerede den første krigsnatten, 3. september 1939, hadde Whitley-fly fra Bomber Command sluppet flygeblad over Ruhr, Hamburg og Bremen. Flyet ble også brukt mot mål i Italia, der det også ble brukt til slipp av fallskjermjegere, og Tsjekkoslovakia. Flyet ble av Bomber Command brukt siste gang i april 1942, da det angrep mål i Oostende.[1] Det ble deretter benyttet til opplæring av nye bombeflygere og bombesiktere. Flere norske mannskaper i tjeneste i Bomber Command fikk opplæring på Whitley før de ble sendt til operative skvadroner med Lancaster og Halifax.

Coastal Command brukte Whitley fra september 1939, først som en midlertidig ordning med vanlige Whitley, så fast med Mk V-fly fra høsten 1940. G.R. VII-modellen, som hadde radar, kom i tjeneste mot slutten av 1941.

Også skvadronene 138 og 161, som blant annet fløy slipp for SOE, benyttet seg av Whitley-fly. Bl a ble Sverre Midtskau den første allierte agent sluppet over Norge, droppet fra en Whitley 13/14. februar 1941. Likedan ble Einar Skinnarland, den første agent fra gruppen "Grouse" som senere tok ut tungtvannsanlegget på Vemork, droppet fra Whitley.

I alt fløy Whitley 9169 flygninger (sortier), med tap av 288 fly.[1]

Plantegning av Armstrong Whitworth Whitley

Versjoner[rediger | rediger kilde]

  • Mk I: 34 stk. Tatt i bruk i 1937.
  • Mk IA:
  • Mk II: 46 stk.
  • Mk III: 80 stk.
  • Mk IV: Rolls-Royce Merlin IV, 1030 hk. Hydraulisk styrt kanontårn. I tjeneste fra mai 1939.
  • Mk IVA: Rolls-Royce Merlin X, 1145 hk.
  • Mk V: Forlenget skrog, nytt design på siderorene. Rolls-Royce Merlin X. 1466 fly produsert fra 1939 til 1943, i tjeneste fra høsten 1940.
  • Mk VI:
  • G.R. Mk VII: Rolls-Royce Merlin X. For Coastal Command til kystoppklaring/rekognosering/anti-ubåtpatruljering. Det hadde en radar, plass til ett ekstra mannskap, og større drivstofftanker enn Mk V som den var basert på.146 stk.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner[2] Armstrong Whitworth Whitley Mk V
Vingespenn 25,6 m.
Lengde 22,1 m.
Høyde 4,58 m.
Vingeareale 105,7 m²
Nettovekt
Ytelser
Topphastighet 370 km/t @16400 ft.
Maksimal lastet vekt 15196 kg.
Rekkevidde 3860 km.
Annet
Motor 2 x Rolls-Royce Merlin X
Bestykning 4 x Fraser-Nash,

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bomber Command Handbook s. 57
  2. ^ Jane's All the Worlds Aircraft 1945

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bomber Command Handbook 1939-1945 (Falconer, 1998)
  • Aircraft of the Royal Air Force since 1918 (Thetford, 1979)