Bristol Mercury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bristol Mercury
En Bristol Mercury-motor utstilt ved Royal Air Force Museum London
Informasjon
TypeStjernemotor
ProdusentBristol Aeroplane Company
Designet avRoy Fedden
Introdusert1925
Utstrakt brukt iBristol Blenheim
Gloster Gladiator
Antall produsert20 700
Utviklet fraBristol Jupiter
Videreutviklet tilBristol Pegasus

Bristol Mercury er en ni-sylindret, luftkjølt en-rads stjernemotor. Den ble konstruert av Roy Fedden ved Bristol Aeroplane Company og brukt til å drive både sivile og militære fly på 1930- og 1940-tallet. Motoren ble utviklet fra den tidligere Jupiter-motoren, og senere varianter kunne yte 800 hestekrefter (600 kW) fra sin kapasitet på 25 liter (1 500 kubikktommer).

I alt ble nesten 21 000 motorer produsert, med et visst antall også produsert i Europa under lisens. I det minste er tre Bristol Mercury-motorer fremdeles luftdyktige per 2010, med andre bevarte eksemplarer til utstilling i flymuseer.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Mercury ble utviklet av Bristol Aeroplane Company i 1925 da selskapets Bristol Jupiter nærmet seg slutten av sitt livsløp. Selv om Mercury opprinnelig ikke fattet mye interesse, sto Air Ministry for finansiering av tre prototyper og det ble et nytt gjennombrudd for konstruktøren, Roy Fedden.

Mercurys mindre størrelse kom av at den var ment for jagerfly, og den ble brukt i både Gloster Gauntlet og dens etterfølger Gloster Gladiator. Det var tenkt at den større modellen kjent som Pegasus skulle brukes i bombefly, men ettersom ytelsen til begge motortypene ble forbedret, ble Mercury brukt i nesten alle roller. Den mest berømte av disse var kanskje dens anvendelse i det lette tomotors bombeflyet Bristol Blenheim.

Bristol og selskapets skyggefabrikker produserte mer enn 20 700 eksemplarer av motoren. Utenfor Storbritannia ble Mercury lisensprodusert:

  • i Polen og brukt i landets PZL P.11 jagerfly.
  • Av NOHAB i Sverige og brukt i svenskbygde Gloster Gladiator og SAAB 17 stupbombere.
  • I Italia ble den bygget av Alfa Romeo som Mercurius.
  • I Tsjekkoslovakia ble den bygget av Walter Engines.
  • I Finland ble den produsert av Tampella og vesentlig brukt i finskbygde Bristol Blenheim bombefly.
En lisensprodusert Mercury-motor fra NOHAB
Et bilde fra siden som viser ventilene i detalj

Gjenværende eksemplarer[rediger | rediger kilde]

  • En Westland Lysander med Bristol Mercury er luftdyktig (2012) i Shuttleworth Collection, Old Warden, England og opptrer på flystevner.
  • Canadian Warplane Heritage Museum har en Lysander IIIA i luftdyktig tilstand.
  • Også Vintage Wings of Canada har en tilsvarende flygedyktig Lysander IIIA.

Utstilte motorer[rediger | rediger kilde]

Spesifikasjoner (Mercury VI-S)[rediger | rediger kilde]

Data fra Lumsden.[1]

Generelle egenskaper

Komponenter

Ytelse

Referanser[rediger | rediger kilde]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lumsden 2003, s. 105.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Bridgman, L, (ed.) (1998) Jane's fighting aircraft of World War II. Crescent. ISBN 0-517-67964-7
  • Gunston, Bill. World Encyclopedia of Aero Engines. Cambridge, England. Patrick Stephens Limited, 1989. ISBN 1-85260-163-9
  • Lumsden, Alec. British Piston Engines and their Aircraft. Marlborough, Wiltshire: Airlife Publishing, 2003. ISBN 1-85310-294-6.
  • Warner, G. The Bristol Blenheim: A Complete History. London: Crécy Publishing, 2nd edition 2005. ISBN 0-85979-101-7.

Videre lesing[rediger | rediger kilde]

  • Gunston, Bill. Development of Piston Aero Engines. Cambridge, England. Patrick Stephens Limited, 2006. ISBN 0-7509-4478-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]