Hopp til innhold

Flatdøgnfluer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flatdøgnfluer
Nomenklatur
Heptageniidae
Needham, 1901
Populærnavn
Flatdøgnfluer
Hører til
Heptagenioidea, døgnfluer,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: 500 i verden, 142 i Europa, 4 i Norge
Habitat: i vann og ved vann
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Flatdøgnfluer (Heptageniidae) er en familiegruppe av døgnfluene. De er tilknyttet et liv i ferskvann som nymfer (larve), de voksne tar ikke til seg føde og lever ikke så lenge. Men de fleste lever lengre enn ett døgn.

De er utbredt i hele verden, unntatt New Zealand og Australia, de er sjeldne og har få arter i Sør-Amerika. De mangler på de kaldeste stedene som Antarktis og Arktis. Det er flest arter på den nordlige halvkule.

Flere av døgnfluene i familien flatdøgnfluer er modell for fluefiskere som binder fiskefluer.

Kroppen er brunlig på farge og mellom 4 og 15 millimeter lang. Artene i denne gruppen har to lange haletråder (cerci) som voksne.

Nymfene har en flat kroppsform med tre haletråder. Beina og særlig lårene (coxa) er store og kraftige. De har utvendige gjeller på bakkroppen. De er flate og vanligvis mørkt farget.

Flatdøgnfluer lever mesteparten av sitt liv i ferskvann som larver eller nymfer. Flatdøgnfluer har nymfestadiet i både stillestående og rennende vann, ofte med sterk strøm. Både i mindre bekker, større elver og langs stranden av dammer og innsjøer.

Nymfene lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr eller fiskeegg. Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer.

De fleste nymfer kryper rundt på bunnen, både på åpen sandbunn og blant planter. Men noen arter er gode svømmere.

Eggene legges i vannmassene. I Norden er utviklingen ett år. Flatdøgfluer tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadium kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).

Nymfe. Ecdyonurus tobiironis
Nymfe.

Systematisk inndeling med norske arter

[rediger | rediger kilde]

I Norge er det 4 arter. I 1993 ble det i bladet Insekt-Nytt, publisert en liste[1], med forslag til norske navn på døgnfluene. Norsk entomologisk forenings foreslåtte navn står først i listen, andre norske navn er skrevet inn bak. Det forvirrende med norske navn er at ulike bøker bruker ulike navn og navnene kan variere med dialektene. De fleste nummer av InsektNytt kan lastes ned og leses på siden til Norsk Entomologisk forening [1].

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg døgnfluelarvene.

Nomenklaturen følger Puthz[2], unntatt for slekten Nixe som følger Flowers.[3] Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Johansen & Lunde, 1993
  2. ^ Puthz 1978.
  3. ^ Flowers 1986.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]