Hopp til innhold

Solrikse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eurypygidae»)
Solrikse
Solriksas kallerop
Nomenklatur
Eurypyga helias
(Pallas, 1781)
Populærnavn
solrikse,
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenEurypygiformes
FamilieEurypygidae
SlektEurypyga
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: langs sterkt overgrodde elver og vannveier
Utbredelse:

Solrikse (Eurypyga helias) er en rørdrumlignende fugl med habitat i tropiske regioner i Amerika. Den er eneste art i slekten Eurypyga og familien Eurypygidae. Denne familien og Rhynochetidae utgjør til sammen ordenen Eurypygiformes.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Solriksas vingemønster mimer en stor predator og skremmer vekk andre rovdyr

Solrikse ble tidligere plassert blant tranefuglene, men er nå plassert i sin egen orden. I enkelte aspekter av morfologien ligger solriksea nær hegrer, men dette synes å være resultat av konvergerende evolusjon på grunn av likheter i levemåte.

En annen gåtefull fugleart er kagu, også monotypisk i sin familie, som ble midlertidig plassert blant tranefuglene, men er nå plassert i sin egen familie under Eurypygiformes. Molekylære studier, som for eksempel Fain & Houde 2004,[1] bekrefter at kaguen er solriksens hverandres nærmeste nålevende slektninger og en egen delgruppe moderne fugler. Den svært så omfattende DNA-studien av Hackett et al.[2] bekrefter at solrikse og kagu er nært beslektet, og plasserte de som søstergruppe til seilerfugler.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Solriksa finner en normalt nær elver og bekker i skogsvegetasjon i lavlandet opp til 900 moh. Den jakter fisk, vanninsekter, snegler, krabber og andre små virveldyr på lignende måte som hegrer gjør. Fuglen har generelt avdempet farger med fine lineære mønstre i svart, grått og brunt. Men fjærene som den bruker til å fly med har sterkere fargemønstre. Når vingene er spredt ut synes de lyse øyeflekkene i rødt, gult og svart. Denne drakten viser de for å imponere andre solrikser eller de mimer en stor predator for å verne seg selv og avkommet mot potensielle trusler.

I likhet med få andre arter har solrikser dun.

De bygger åpne reir i trær, og legger to egg med skjoldete tegninger. Ungene er godt utviklet ved klekking, men holder seg i reiret i flere uker.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Fain, Matthew G. & Houde, Peter (2004), Parallel radiations in the primary clades of birds. Arkivert 7. april 2013 hos Wayback Machine. Evolution 58(11): 2558-2573
  2. ^ Hackett, S. et al. (2008) "A Phylogenomic Study of Birds Reveals Their Evolutionary History " Science 320 (5884) 1763 – 1768

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]