Karl Radek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Radek
FødtKarol Sobelsohn
31. okt. 1885[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lviv[5]
Død19. mai 1939[2][6][7][8]Rediger på Wikidata (53 år)
Verkhneuralsk
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, journalist, revolusjonær, politisk fange, kommunist Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet jagellonske universitet
EktefelleLarisa Reisner
Partner(e)Larisa Reisner
PartiKommunistische Partei Deutschlands
Sozialdemokratische Partei Deutschlands (19081913) (avslutningsårsak: eksklusjon)
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen (19041912) (avslutningsårsak: eksklusjon)
NasjonalitetØsterrike-Ungarn[9]
Polen
Sovjetunionen
Medlem avSentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet

Karl Radek

Karl Berngardovitsj Radek (russisk: Карл Бернга́рдович Ра́дек; opprinnelig Karol Sobelsohn; født 31. oktober 1885 i Lemberg i Galizien i Østerrike-Ungarn, død formodentlig 19. mai 1939 i Nertsjinsk i Sovjetunionen) var en polsk-russisk kommunistisk politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Radek var sønn av en jødisk posttjenestemann og studerte i 1902-03 jus i Krakow.

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Radek sluttet seg til det russiske arbeiderpartiet i 1898 og det polsk-litauiske arbeiderpartiet, Rosa Luxemburgs parti som han ble medlem av i 1904. Deler av Polen var på dette tidspunktet underlagt det russiske imperiet.

I 1907 emigrerte han til Tyskland og ble der medlem i Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og medvirket i et par sosialdemokratiske aviser. På grunn av venstreradikal propaganda ble han ekskludert fra DPD i 1912.[trenger referanse]

Et par år før første verdenskrig ble Radek redaktør for Bremen Bürgerzeitung, et talerør for venstrefløyen i det tyske sosialdemokratiske parti. Etter at verdenskrigen brøt ut, flyktet Radek til Sveits både for å agitere mot krigsdeltakelse, og for å slippe å bli innkalt til tysk militærtjeneste.[10] I Sveits ble han i 1913 kjent med Lenin og andre bolsjeviker, og støttet deres motstand mot Clara Zetkin.[11]

Til Russland[rediger | rediger kilde]

I 1917 reiste han i lag med Lenin og 26 andre bolsjeviker gjennom Tyskland i det berømte forseglede tyske toget,[12] men gikk av i Stockholm for å ta seg av bolsjevikenes internasjonale forbindelser. Først etter oktoberrevolusjonen dro han til Petrograd og fikk ansvar for bolsjevikisk utenlandspropaganda. Radek deltok også i Trotskijs delegasjon til Brest-Litovsk-forhandlingene. Han var en av motstanderne av denne fredsavtalen.[13]

Etter det tyske keiserdømmets sammenbrudd ble Radek i 1918 stasjonert i Berlin sammen med Rosa Luxemburg, Karl Liebknecht, Clara Zetkin, Leo Jogiches og Franz Mehring for å hjelpe til med opprettelsen av det tyske kommunistparti.[14] I stedet ble han arrestert og klarte så vidt å unnslippe etter drapene på Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht. Under revolusjonsforsøket i Tyskland i 1923 var han tilbake i Berlin. Selv om han mante til forsiktighet fordi han ikke trodde tiden var moden for en tysk revolusjon, fikk han skylden for fiaskoen. Han ble ikke gjenvalgt til sentralkomiteen, og dessuten utestengt fra Kominterns europeiske avdelinger. Dette hadde også å gjøre med at han tidlig sluttet seg til kretsen rundt Trotskij (Den Forente Opposisjonen) som var i konflikt med Stalin og hans tilhengere. I 1925 ble Radek utnevnt til rektor for Sun Yat-sen-universitetet i Moskva.[15]

Som Kominterns utsending i Norge uttrykte Radek i desember 1922 ønske om å se Erling Falk kastet i graven med «knuste knokler». Han hadde rett i at Falk, i likhet med Martin Tranmæl, var et samlingspunkt for den norske opposisjonen mot Moskva.[16]

Etter ett år som rektor ble Radek ekskludert fra partiet i 1927 og forvist til Uralfjellene.[17] Etter to år uttrykte han sin anger og fikk partimedlemskapet tilbake i 1930. Radek som i 1923 hadde skrevet essayet «Trotskij, seierens organisator», deltok nå i Stalins hets mot Trotskij og bolsjevikisk tradisjon. Samme år ble han ansatt som utenriksredaktør i avisen Izvestija. Han var også involvert i utarbeidelsen av Sovjetunionens nye grunnlov, men før den var ferdig, ble han arrestert og anklaget for forræderi.

I januar 1937 under den andre Moskvaprosessen erklærte han seg skyldig i den falske anklagen som ble reist mot ham. I motsetning til sine medtiltalte som ble henrettet, slapp Radek med en dom på ti års fengsel, trolig fordi han selv hadde vært med til å utarbeide anklager mot andre. I 1941 sirkulerte rykter om at han var satt fri for å skrive anti-tysk propaganda,[18] men han ble aldri sett igjen, og det ble hevdet at han var drept av en kriminell medfange i en konsentrasjonsleir ved Jakutsk under andre verdenskrig.[19] Senere fremkom at han ble myrdet av NKVD på ordre av Berija.[20]

Rehabilitering[rediger | rediger kilde]

Radek ble rehabilitert av sovjetisk høyesterett i 1988.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007434, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internetowy Polski Słownik Biograficzny, Internetowy Polski Słownik Biograficzny ID karol-radek, oppført som Karol Radek[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Karl Bernhardovič Radek, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053883[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.25117.1[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Karl Bernhardowitsch Radek, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id radek-karl-bernhardowitsch[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ns0xxx, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0705420, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 5. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Karl Radek
  11. ^ «Karl Radek», Encyclopedia britannica
  12. ^ «Karl Radek», Spartacus
  13. ^ Karl Radek
  14. ^ «Karl Radek», Spartacus
  15. ^ Karl Radek
  16. ^ Erling Falk
  17. ^ «Karl Radek», Jewish library
  18. ^ Karl Radek, Encyclopedia Britannica
  19. ^ Karl Radek
  20. ^ Drept på ordre av Berija
  21. ^ «Karl Radek», Jewish library

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wolf-Dietrich Gutjahr: «Revolution muss sein». Karl Radek. Die Biographie. Böhlau, Köln u. a. 2012, ISBN 978-3-412-20725-0. Rezension durch Otto Langels im DLF vom 9. Juli 2012 [1]
  • (de) Hildegard Kochanek: «Radek, Karl Bernhardowitsch.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 89 (digitalisering).
  • Warren Lerner: Karl Radek. The Last Internationalist. Stanford University Press, Stanford CA 1970, ISBN 0-8047-0722-7.
  • Hermann Weber (utg.): Kommunisten verfolgen Kommunisten. Stalinistischer Terror und „Säuberungen“ in den kommunistischen Parteien Europas seit den dreißiger Jahren. (Beiträge des internationalen wissenschaftlichen Symposions an der Universität Mannheim „Weisse Flecken“ in der Geschichte des Weltkommunismus – stalinistischer Terror und „Säuberungen“ in den kommunistischen Parteien Europas seit den dreißiger Jahren vom 22. bis 25. Februar 1992). Hrsg. Hermann Weber und Dietrich Staritz in Verbindung mit Siegfried Bahne, Richard Lorenz. Akademie-Verlag, Berlin 1993, ISBN 3-05-002259-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]