Erik Arntsen Einum
| Erik Arntsen Einum | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. sep. 1813 Børsa | ||
| Død | 31. okt. 1902[1] (89 år) Børsa[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, bonde, fisker, handelsmann, gjestgiver | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erik Arntsen Einum (1813–1902) var en norsk kommunepolitiker, gårdbruker og handelsmann i Børsa i Sør-Trøndelag.
Ordfører og venstrepionér[rediger | rediger kilde]
Han var medlem av herredsstyret og formannskapet i Børsa fra 1840 til 1879 og ordfører i Børsa i periodene 1846–1847, 1862–1871 og 1876–1879, til sammen 15 år i ordførervervet. Herredet omfattet den gangen bygdene Børsa, Skaun (Børseskogn), Viggja og Geitastrand.[2] Det var i hans tid som ordfører at herredet bygget amtets første fastskole, det ble bygget ny kirke, og det ble anlagt en hovedvei mellom Børsa og Buvika.[3]
Som ordfører satt han også i amtstinget og de fleste årene i veikomiteen.[3]
Erik Einum sluttet seg i 1860-årene til Søren Jaabæks bondevennbevegelse, og i 1868 ble det stiftet en egen bondevennforening i Børsa. Einum satt også i styret for bondenvennes amtsmøter, som holdt politiske debatter og prøvevalg før stortingsvalgene.[4]
Einum var valgmann for Børsa prestegjeld ved alle stortingsvalg mellom 1844 og 1885, så nær som ved valget i 1879.[3] Han stilte seg med venstrepartiet under riksrettsstriden, som endte med en utvikling i retning av parlamentarismen.[3][5]
Læreren, redaktøren og venstremannen Erik Aarvik (1876–1954) på Orkanger skildret Einum slik:
«En traust bondeskikkelse, arbeidsfør som få, selvlært, men kunnskapsrik, skapt til å styre, somme sa med vilje til å herske, rådsnar, litt hissig, en mann som like lett skapte seg tilhengere som motstandere, uvenner som venner.»[5]
En driftig bonde og handelsmann[rediger | rediger kilde]
20 år gammel overtok han gården Einan i Børsa etter foreldrene, Arnt og Sollaug. Faren hadde interessert seg mer for sjøbruk enn for å drive gården godt; «jorden fikk skjøtte seg selv, det var sjøen som gav skillinger».[5]
Den unge Einum gikk i gang med grøfting og nydyrking, bygde nye hus og drev frem et mønsterbruk. Erik Einums «ukuelige virksomhetstrang» fikk ham også til å begynne med handel og gjestgiveri, og han bygde sin første jekt hjemme på gårdstunet. Leire fra elvemelene utnyttet han til teglverk. Han bygde brygge og krambod nede ved sjøen og drev både trelast- og landhandel.[3][5]
Han kjøpte også gården Hammer i Buvika og skaffet seg rettigheter til mølledrift i Hammerbekken, som senere ble overtatt av Piene Mølle.[5]
Han giftet seg i 1833 med Kari Johnsdatter fra Hanberg i Børsa. «Det er ofte blitt nevnt at Kari og Erik Einum var døpt i samme vann, konfirmert sammen, likesom de ble begravet på samme dag».[5] De fikk tolv barn; sønnen Arnt Einum ble ordfører i Buvika, og datteren Johanna ble gift med Lars Garberg, stortingsmann og sagbrukseier.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Børsa prestegjeld, Børsa sokn 1879–1905 (1658P)», besøkt 9. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wiggen, Ingebrigt, Rødsli, Ingebrigt og Bjørnbeth, Ole (1936). Børsa prestegjeld 1837–1937. Børsa. s. 46.
- ^ a b c d e «Erik Einum og Hustru». Nidaros: Trøndelagen: 1. 18. november 1902.
- ^ Breida, Jan P. (1975). «“Bonde reis dig!” Bondevennbevegelsen i Trøndelag». Trondhjemske samlinger. Trondhjems historiske forening. 9 (1973/75) (3): 217–235. ISSN 0800-4722.
- ^ a b c d e f g Aarvik, Erik (3. november 1925). «En veteran fra riksrettstiden». Nidaros: Trøndelagen: 3.