Innerrotor

En innerrotor eller innvendig rotor^[1] er en elektrisk motor hvor rotoren er innenfor statoren. Begrepet brukes spesielt om børsteløse likestrømsmotorer å skille dem fra ytterrotorer som i stedet har rotoren utenfor statoren. De aller fleste elektriske motorer er innerrotorer.^{[trenger referanse]}

Bruk i droner og modellfly[rediger | rediger kilde]

Sammenlignet med ytterrotor-motorer har innerrotorer en tendens til å snurre eksepsjonelt raskt, ofte så høyt som 11 000 r/min per volt, som er altfor høyt omdreiningstall for de fleste flypropeller. Innerrotorer har typisk også lavt dreiemoment. Kombinert fører dette til at de fleste innerrotorer brukes sammen med en girutveksling eller girkasse både i radiostyrte biler og fly for å redusere rotasjonshastigheten og øke dreiemomentet.

I mange tilfeller er innerrotorer såkalt «jernløse»^[2] ved at det ikke er noen statorkjerne av jern å magnetisere. I stedet er lederne viklet inni boksen og holdes på plass av epoksy eller annet kunstharpiksmateriale. Siden det ikke er noen magnetisk jernkjerne har jernløse rotorer ingen polrykking, ettersom de spinner fritt uten magnetisk påvirkning når strømmen kobles fra. En godt designet jernløs innerrotor er ekstremt effisient siden det så å si er ingen tap på grunn av jernmagnetisering og veldig lite viklingstap i motoren. På den andre siden gjør fraværet av en magnetisk statorkjerne at jernløse motorer også får veldig lavt dreiemoment, men også høyere motorhastighetskonstant (K_v, en enhet som er definert som r/min per volt) sammenlignet med en jernkjernemotor.

Moderne børsteløse innerrotorer kan ha jernkjerneviklinger for å motvirke mangelen på dreiemoment og samtidig opprettholde evnen til høyt omdreiningstall, og slike motorer er mye brukt i radiostyrte biler.