Ytterrotor
En ytterrotor[1] eller utvendig rotor[2] er en elektrisk motor hvor rotoren er utenfor statoren, lik som om motoren er vendt med «innsiden ut» sammenlignet med en konvensjonell elmotor. De er mye brukt i radiostyrte modellfly.
Dreiemoment[rediger | rediger kilde]
Ytterrotorer er ofte gode kandidater for direktedrift (altså drivverk uten giring) siden de typisk utvikler mer dreiemoment sammenlignet med en innerrotor. En årsak til dette er at ytterrotorer vanligvis har flere poler slik at de spinner mye langsommere sammenlignet med mer tradisjonelle innerrotorer (men fortsatt betydelig raskere enn ferrittmotorer hvis man sammenligner med motorer som bruker neodymmagneter),
Bruk[rediger | rediger kilde]
Ytterrotorer er populære på propelldrevne elektriske fly siden de kan brukes med direktedrift, og eliminerer dermed den ekstra massen, kompleksiteten, ineffisiensen og støyen som en girkasse gir.
Noen vaskemaskiner med direktedrift bruker ytterrotor-motorer.
De har også blitt populære på elsykler og ståmopeder på grunn av kompakt størrelse og høy effisiens.
Vanlige polkonfigurasjoner[rediger | rediger kilde]
Det finnes mange ulike konfigurasjoner av antall polviklinger (N) og permanentmagnet-poler (P) med ulike egenskaper, eksempelvis:
- 9N, 12P, ofte brukt på små motorer
- 9N, 6P, ofte brukt på modellhelikoptre, modellfly med propelldyser eller andre bruksområder med høy rotasjonshastighet
- 12N, 14P (DLRK[3]), vanlig ved behov for høyere dreiemoment
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Elektriske motorer og generatorer - Skarland Press». kompetansebiblioteket.no. Besøkt 25. juni 2023.
- ^ Erling Gjeset (2020). Thermal Management Systems for Compact Electrical Machines (avhandling) (engelsk). NTNU.
- ^ DLRK = Distributed - Lucas, Retzbach and Kühfuss