Elise Farstad Djupedal
 | Relevans: Denne artikkelen omtaler et emne som kan ha tvilsom relevans for Wikipedia. Artikkelen bør endres slik at det fremkommer hvorfor emnet er relevant for Wikipedia, ellers kan den bli slettet. Angitt grunn: Publikasjonsliste men ikke relevant som akademiker se Hjelp:Akademikere (29. mars 2024) |
| Elise Farstad Djupedal | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1988[1] | ||
| Beskjeftigelse | Sosiolog, lærer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Elise Farstad Djupedal (født 1988) er en norsk forsker, sosiolog og lærer som har læreplanhistorie og skolepolitikk som sine spesialområder. Hun er ansatt som stipendiat ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.[2]
Djupedal har funnet at grunnskolens undervisningstimetall har økt mye mer enn det som tidligere har vært kjent. Grunnskolens undervisningstid økte med 1359 timer fra 1990 til 2008. Økningen tilsvarer to hele skoleår.[3][4]
Doktorgradsprosjektet har fått offentlig oppmerksomhet. Funnet om økt undervisningstid har på kort tid blitt et premiss i den offentlige skoledebatten.[5][6][7] Høsten 2024 foreslo Arbeiderpartiet å kutte grunnskolen fra ti til ni år basert på Djupedals forskning.[8][9][trenger bedre kilde]
Hun brukes ofte som ekspert i media.[10][11][12]
Utdanning og forskning
[rediger | rediger kilde]Djupedal er lektor i samfunnsfag med master i sosiolog fra NTNU. Masteroppgaven het Når alle skal utdannes til et kunnskapssamfunn: en institusjonell etnografi av yrkesfagelevers erfaringer fra videregående opplæring».[13] I 2018 påstartet hun en doktorgrad med arbeidstittelen grunnskolen som kunnskapsspolitikk.[2]
Djupedal har funnet at grunnskolens undervisningstimetall har økt mye mer enn det som tidligere har vært kjent. Grunnskolens undervisningstid økte tilsvarende to skoleår fra 1990 til 2008. Halvparten av timene ble lagt til da grunnskolen ble utvidet fra ni til ti år som en del av Reform 97 i 1997. De resterende timene ble lagt til i 1990, 2002, 2004, 2005 og 2008. Timene er lagt til småtrinnet på barneskolen, og over halvparten av timene har tilfalt skolefagene matematikk og norsk for å styrke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning.[3]
Farstad Djupedal har også funnet at ungdomsskolen hadde et yrkesfaglig innhold, men at det har blitt redusert og nedbygd fra 1997 til i dag.[14]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- 2014: Når alle skal utdannes til et kunnskapssamfunn: En institusjonell etnografi av yrkesfagelevers erfaringer fra videregående opplæring masteroppgave sammen Runa Næss Korshavn (NTNU)[15]
- 2015: Nedvurderingen av praktisk kunnskap i skolen med Runa Næss Korshavn, rapport, 36 sider (Manifest Tankesmie)
- 2016: «Medisinering av mangfold i kunnskapsskolen» med Runa Næss Korshavn kapittel i boka ADHD og det disiplinerte samfunn (Fagbokforlaget, redigert av Aksel Tjora og Lisbeth Levang)
- 2021: «Da yrkesfag forsvant fra ungdomsskolen: allmenndannelsens politikk» (Arr – idéhistorisk tidsskrift)
- 2022: «På skuldrene til de minste: grunnskolens timefordeling som verktøy for å skape framtida» (Nytt norsk tidsskrift)
- 2022: «Et kunnskapssamfunn uten kunst og håndverk» (Tidsskriftet Form)
- 2023: «Yrkesfagenes historie på ungdomstrinnet» kapittel i boka Hode og hender. Læring, tillit og fellesskap i en mer praktisk skole (Res publica, redigert av Tonje Brenna)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Virtual International Authority File, oppført som Djupedal, Elise Farstad 1988-, besøkt 13. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Elise Farstad Djupedal - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 7. juni 2024.
- ^ a b Djupedal, Elise Farstad (24. mars 2022). «På skuldrene til de minste: – grunnskolens timefordeling som verktøy for å skape framtida». Nytt Norsk Tidsskrift. 1 (på norsk). 39: 29–40. ISSN 0800-336X. doi:10.18261/nnt.39.1.4. Besøkt 7. juni 2024.
- ^ Svendsen, Marthe (12. oktober 2022). «Drastisk økning i barns timeplan: – Kjedelig å sitte så mye i ro». NRK. Besøkt 7. juni 2024.
- ^ Astrid Hauge Rambø (25. mars 2023). «Klassereisens bakside». klassekampen.no. Besøkt 7. juni 2024.
- ^ «Flere unge sliter med skolestress. Er det fordi barna ikke får leke nok?». klassekampen.no. 9. desember 2022. Besøkt 7. juni 2024.
- ^ «Ap har lang vei å gå før løftene om en mer praktisk skole blir troverdige»
. Morgenbladet (på norsk). Besøkt 7. juni 2024.
- ^ «Nordtun åpner for å kutte ett skoleår». www.aftenposten.no. 5. oktober 2024. Besøkt 16. oktober 2024.
- ^ Wallum, Stian (30. september 2024). «Foreslår store endringer: - Kan slutte ett år før». adressa.no. Besøkt 16. oktober 2024.
- ^ «Her er forskerens dom over Høyres ungdomsskolereform». Dagsavisen (på norsk). 18. januar 2023. Besøkt 7. juni 2024.
- ^ https://radio.nrk.no/serie/poensj/sesong/202403/MYNN16003224
- ^ «Tar leken tilbake». klassekampen.no. 25. september 2023. Besøkt 7. juni 2024.
- ^ https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/268870/740473_FULLTEXT01.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- ^ https://elisedjupedal.no/2023/05/12/yrkesfagenes-historie-pa-ungdomstrinnet/
- ^ Elise Farstad Djupedal, Runa Næss Korshavn (2014). Når alle skal utdannes til et kunnskapssamfunn: En institusjonell etnografi av yrkesfagelevers erfaringer fra videregående opplæring (avhandling). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
