Eksamen
 | Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet. |
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
 | Utdatert: Denne teksten kan inneholde feil på grunn av informasjon som er utdatert. artikkelen Du kan hjelpe med å oppdatere artikkelen. Artikkelens diskusjonsside kan inneholde mer informasjon. |
En eksamen er en kunnskaps- eller dyktighetsprøve ofte som avsluttende prøve ved en skole, et kurs eller et studium.[1] Det finnes både praktisk og teoretisk eksamen. Den personen som tar prøven kalles eksaminand eller kandidat, den som forestår eksamen kalles eksaminator, og den eller de som vurderer prestasjonene kalles sensor. Det å prøve kunnskap eller dyktighet hos kandidaten (for eksempel gjennom utspørring) kalles også å eksaminere.[1] Skriftlig bevis for gjennomført eksamen eller en samling eksamener, kalles diplom eller vitnemål.[2]
På en del fagområder kreves det eksamen med et visst resultat for å utøve et yrke eller inneha et embete. I Norge brukes til dels betegnelse embetseksamen for slike eksamener. Eksamener fra lavere skoleslag er også grunnlag for opptak til utdanning. For eksempel var examen artium betegnelsen på avgangsprøve fra gymnas og grunnlag for å studere ved universitet i Norge inntil 1974.[3] For eksempel er medisinsk eksamen nødvendig for å kunne praktisere som turnuslege med sikte på å oppnå autorisasjon som lege.[4] I Norge er juridisk embetseksamen et av kravene for å kunne bli advokat.[5]
For høyere utdanning er eksamen den dominerende form for vurdering av studentenes kunnskaper og dyktighet. Karakterer på arbeid underveis i kurs er sjeldnere.[6] I Norge hadde kvalitetsreformen som mål at studentenes karakterer i mindre grad skulle avhenge av en enkelt eksamen på slutten av året.[7]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Kina var trolig det første landet som innførte en landsdekkende, standardisert prøve kalt den keiserlige eksamen eller den kinesiske embedsmannseksamen. Forståelse av og kjennskap til konfusianske klassikere var en sentral del av eksamen som var stilistisk svært rigid. Formålet med prøven var å velge egnede kandidater til bestemte stillinger i staten. Denne eksamenen hadde bakgrunn i Han-dynastiet[8] og ble opprettet Sui-dynastiet i år 605, og nådde et høydepunkt i vanskegrad og rigiditet under Qing-dynastiet. Det ble avskaffet av Guangxu-keiseren i 1905, etter 1300 og seks år før Kinas keiserdømme ble oppløst. Ideen med det kinesiske systemet var å velge personer med best evner og prestasjoner til å drive den keiserlige administrasjonen, i stedet for å velge personer etter familiebakgrunn eller forbindelser. Systemet skulle også sikre lojale og dyktige medarbeidere. Eksamen var åpen for allmuen, men var en utdanning til en elite av mandariner. Eksamen var anonym og var et prinsipp innført under Song-dynastiet.[9] England tok i bruk dette systemet etter kinesisk mønster i 1806 for å velge kandidater til Her Majesty's Civil Service (Storbritannias sentraladministrasjon).
Kinas utdanningssystem ble utviklet under Zhou-dynastiet der offentlige skoler var innrettet for å utdanne offentlige tjenestemenn.[8]
Jesuitten Matteo Ricci oppholdt seg lenge i Kina og beundret keiserlig byråkrati og dets system av ledende embetsmenn («mandariner»). Ricci noterte at karrieren var basert utelukkende på prestasjoner på eksamen slik at også begavede personer fra enkle kår kunne nå til topps i et «meritokratisk» system: Jo høyere og mer krevende eksamen som ble bestått, desto høyere stilling kunne man oppnå i imperiets statsadministrasjon.[10]
Videregående utdanning i Norge
[rediger | rediger kilde]En eksamen i videregående skole i Norge foregår i ett enkelt fag som vanligvis er tilfeldig valgt av alle fagene eleven har drevet med det samme året. Man kan ha flere eksamener på ett år, det vanligste er en praktisk og en teoretisk eller to teoretiske av forskjellige typer. Alle som skal ha generell studiekompetanse skal ta eksamen i norsk hovedmål. Det er samme dato for alle avgangselevene i videregående skole i Norge.
Praktisk eksamen
[rediger | rediger kilde]En praktisk eksamen er en eksamen hvor man praktiserer det man har lært. For en student på naturbruk-linja, kan dette for eksempel være å gjennomføre et oljeskifte på en traktor. På yrkesfaglig retning i videregående utdanning er en praktisk eksamen vanlig, mens eksamener på ungdomsskolen og allmennfaglig videregående utdanning er nesten utelukkende teoretiske.
Teoretisk eksamen
[rediger | rediger kilde]En teoretisk eksamen deles opp i to undergrupper: muntlig og skriftlig.
Skriftlig
[rediger | rediger kilde]Under en skriflig eksamen får eleven som regel beskjed om faget 24 timer før selve eksamen, og i denne tiden skal hen studere stoffet. Under selve eksamen har elever og lærere ikke lov til å snakke. Eleven skal sitte ved pulten sin. Om det er en matteprøve, har eleven ikke lov til å bruke mobiltelefonen som kalkulator. Dette forhindrer at elever kan sende hverandre meldinger under eksamen.
På enkelte skoler får man føre inn på data, men på de aller fleste skoler får eleven bare lov til å bruke penn eller blyant og viskelær, eventuelt kalkulator, linjal og andre mattehjelpemidler, og et ark. Imidlertid kan elever med spesielle behov få lov til å benytte data om eleven har legeerklæring som kan dokumentere dette. En vanlig skriftlig eksamen varer rundt fem timer.
Muntlig
[rediger | rediger kilde]Her har man en sensor, en eksaminator og en elev. Eleven får beskjed om et fag 48 timer i forveien, og så et emne 24 timer før selve eksamen. Tiden fram til eksamen er da forberedelsestid, hvor eleven har tilgang på lærebøker og lignende, og kan skrive notater som han kan ha med inn i eksamensrommet.
Under selve eksamen stiller eksaminatoren (som som regel er elevens vanlige lærer) spørsmål til eleven, som denne må svare på etter beste evne. Om eleven setter seg fast, skal eksaminatoren prøve å få eleven på rett spor igjen. Sensor sitter i bakgrunnen og hører på, men kan også velge å stille spørsmål til eleven.
Juks
[rediger | rediger kilde]Under eksamen slås juks hardt ned på, og kan føre til at eleven stryker hele skoleåret og må gå det om igjen. Om det blir oppdaget juks på en eksamen, vil alle som har deltatt i juks stryke. I enkelte tilfeller kan den som tas for juks også fratas retten til å ta eksamenen på nytt innenfor et gitt tidsrom.
Feil i eksamensoppgaver
[rediger | rediger kilde]Det er begått flere feil i eksamensoppgaver. Blant annet i Matematikk R1-eksamenen våren 2008 da en skrivefeil av nevneverdig størrelse, førte til forvirring og endte med at elevene «synsynet» seg fram til løsningsalternativet i en av oppgavene. Oppgaven ble aldri annullert.[11] Vinteren 2008 var det også en skrivefeil i forberedelsesarket til Engelsk 1. klasse studiespesialisering, der en parentes aldri var blitt avsluttet.
Ungdomsskole i Norge
[rediger | rediger kilde]
På ungdomsskolen er det to eksamener: en muntlig og en skriftlig. Eksamenene holdes om våren i 10. trinn.
Skriftlig
[rediger | rediger kilde]I skriftlig kan eleven komme opp i norsk, engelsk eller matematikk. Elevene får vite hvilket fag de kommer opp i noen dager før. Etter å ha fått vite faget, får elevene et informasjonshefte som tar opp ett/flere viktige temaer på eksamen. Nytt for 2006 er at hver skole kan komme opp i flere ulike fag, før trakk skolen ett fag som alle fikk. Nå kommer kanskje 10A opp i norsk, 10B og 10C opp i matematikk, mens 10D og 10E kommer opp i engelsk. Dette stemmer egentlig godt overens med det som er normalen for hvilke fag man kommer opp i; 20 % (1/5) pleier å komme opp i norsk, 40 % (2/5) pleier å komme opp i matematikk og 40 % (2/5) pleier å komme opp i engelsk.
Norsk
[rediger | rediger kilde]Etter å ha fått vite faget får hver elev et informasjonshefte. Informasjonsheftet tar opp aktuelle temaer og skal danne grunnlaget for den første eksamensdagen som er fagrelatert. Den dagen må eleven skrive en fagtekst/sakprosa, aktuelle sjangere er artikkel, kåseri, essay. Sjangere som er i grenseland er dagbok og dikt. Eleven lager både sin oppgave og overskrift helt selv. Eleven velger selv om den vil skrive på bokmål eller på nynorsk, det språket eleven ikke valgte må den bruke på den andre eksamensdagen. På den andre eksamensdagen får hver elev ett hefte med mellom fem og 10 oppgaver. Oppgavene er forskjellige, noen har kanskje allerede oppgitt tittel, felles er at de tar opp emner fra informasjonsheftet. På denne dagen skal eleven skrive en skjønnlitterær tekst. Aktuelle sjangere er novelle, fortelling og eventyr. Eksamensdagen varer i fem timer (09.00-14.00), men de elever som skriver med respons kan få sitte lengre.
Norsk eksamen i grunnskolen varer to dager, en dag til hovedmål og en annen dag til sidemål.
Matematikk
[rediger | rediger kilde]Som i norsk får eleven også her et informasjonshefte. Heftet går gjerne dypere inn i matematiske områder enn det læreboken gjør. I 2006 tok informasjonsheftet opp temaer rundt måleenheter og potenser. Heftet tok faktisk opp emner fra videregående skole når det gjaldt potenser. I tillegg er det i heftet en oppgave som du skal finne opplysninger til på internett, disse opplysningene vil man få bruk for på eksamensdagen. I 2006 handlet oppgaven om å finne pris og åpningstider for ulike severdigheter i Norge. Eksamenen varer i fem timer (09.00-14.00), men elever som har levert inn minst én oppgave på datamaskin får 30 minutter mer til disposisjon.
Muntlig
[rediger | rediger kilde]I muntlig eksamen kan elevene komme opp i norsk, engelsk, matematikk, natur- og miljøfag, samfunnsfag eller religion, livssyn og etikk, og fra 2009 kan man komme opp i andre fremmedspråk (fransk, tysk, spansk osv.).[12] Da får elevene oppgaven 48 timer før eksamen. Elevene lager et foredrag hjemme som de holder for en fremmed sensor og faglærer. Hver elev får 30 minutter på å holde foredrag. Det er også mulig å gå opp i grupper og par. Da blir tiden lagt sammen. Eksempel: To elever à 30 min hver = 60 min totalt. Tre elever à 30 min hver = 90 min totalt.
Andre tester
[rediger | rediger kilde]Innvandring og naturalisering
[rediger | rediger kilde]Standardiserte tester brukes også i visse land for å regulere innvandring. For eksempel, foreslåtte innvandrere til Australia er lovpålagt å ta en statsborgerskapstest som en del av naturaliseringsprosessen i dette landet.[13][14]
Språktesting i naturaliseringsprosessen
[rediger | rediger kilde]Ved å analysere i konteksten av språklige tekstmeldinger i naturaliseringsprosesser, kan ideologi finnes fra to forskjellige, men nesten sammenhengende synspunkter. Den første handler om konstruksjon og dekonstruksjon av nasjonens elementer som skaper deres egen identitet, mens den andre har et mer begrenset syn på begrepet et bestemt språk og ideologier som kan tjene et bestemt formål.
Lisensiering og sertifisering
[rediger | rediger kilde]Standardiserte tester brukes noen ganger av visse styrende organer for å bestemme om testtakeren får lov til å utøve en viss yrke, bruke en bestemt tittel eller påberope seg kompetanse i et bestemt sett med ferdigheter.[15][16] For eksempel, Microsoft Ms-900-eksamen, som har en passeringsscore på 70%.[17][18]
Konkurranser
[rediger | rediger kilde]Tester brukes noen ganger som et verktøy for å velge deltakere som potensielt kan ha suksess i en konkurranse, for eksempel en idrettsbegivenhet.[19][20] For eksempel, skøyteløpere som ønsker å delta i skøytekonkurranser i USA, må ta formelle USFs skøyteprøver bare for å kvalifisere seg.[21]
Medlemskap i grupper
[rediger | rediger kilde]Tester brukes noen ganger av en gruppe for å velge bestemte typer mennesker for å bli med i gruppen.[22] For eksempel, Mensa International er en høy IQ-samfunn som krever at mennesker scorer henholdsvis 98. percentile eller høyere på en standardisert overvåket IQ-test.[23]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Faktum leksikon. Oslo: Faktum. 1994. ISBN 8254002142.
- ^ Aschehoug og Gyldendals ettbinds leksikon. [Oslo]: Kunnskapsforl. 1990. ISBN 8257304026.
- ^ Cap leksikon. [Oslo]: Cappelen. 1981. ISBN 8202047110.
- ^ Store medisinske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1999. ISBN 8257305553.
- ^ «NOU 2015: 3». Regjeringen.no (på norsk). 19. mars 2015. Besøkt 5. juli 2017.
- ^ http://www.telegraph.co.uk/education/educationnews/9700573/No-exam-university-courses-fuel-rise-in-first-class-degrees.html
- ^ https://snl.no/Kvalitetsreformen
- ^ a b Niu, W. (2007). Western influences on Chinese educational testing. Comparative Education, 43(1), 71-91.
- ^ Feng, Y. (1995). From the imperial examination to the national college entrance examination: The dynamics of political centralism in China's educational enterprise. The Journal of Contemporary China, 4(8), 28-56.
- ^ Ronnie Po-Chia Hsia: Matteo Ricci and the Catholic Mission to China, 1583–1610.
- ^ Norsk Lektorlag[død lenke]
- ^ Kunnskapsdepartementet – 6.2.2 Andre fremmedspråk Besøkt 9. juni 2008
- ^ «Australia citizenship by naturalization». immiplace.com. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «Australia Immigration». www.guideconsultants.com. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «Understanding Standardized Testing: What It Is and How It Works». admissionsight.com. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «Standardized Tests: The Benefits and Impacts of Implementing Standardized Tests». educationadvanced.com. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «Microsoft 365 Certified: Fundamentals». learn.microsoft.com. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «Microsoft Ms-900 Exam». www.examgo.com. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «How tests are like sporting events». www.testprepchampions.com. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «Standardized Test». www.edglossary.org. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «About Levels and Testing». sk8stuff.com. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «The Mensa Test». iqtestprep.com. Besøkt 7. august 2024.
- ^ «Getting your IQ Tested - FAQs». www.mensa.org. Besøkt 7. august 2024.