Eivind Eckbo (1927)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Eivind Eckbo
Født 10. august 1927
Oslo
Død 7. mai 2017 (89 år)
Ektefelle Margaret Eckbo
Yrke Politiker, advokat
Parti Fremskrittspartiet
Nasjonalitet Norge

Eivind «Billy» Higford Eckbo (født 10. august 1927 i Oslo, død 7. mai 2017[1]), også kalt Eivind Eckbo jr., var en norsk advokat, gårdbruker og politiker (FrP).

Han overtok storgården Borgja i i Telemark fra sin far Eivind Eckbo i 1950[2] og tok juridisk embedseksamen i 1952. Ti år senere, i 1962, åpnet han advokatforretning i Oslo.[3]

Eckbo begynte sitt politiske arbeid i Bondepartiet i Telemark. I 1973 stilte han som 2. kandidat til Stortinget fra Telemark for Anders Langes parti og ble den første formannen i partiets fylkesorganisasjonen i Telemark. Eckbo var partiformann 1974–1975 i en overgangsperiode etter at Anders Lange døde. Partiet fikk sin etterfølger i Fremskrittspartiet (FrP) i 1977. Eckbo var viseformann i Fremskrittspartiet 1978–1980 og 1982–1984, ordfører i landsstyret 1976–1986,[4] medlem av Telemark fylkesting 1976–1987 og 2. vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1989–1997.[3][5] Eckbo var også medlem av Riksrevisjonen og Oslo kommunes kontrollutvalg og overligningsnemnd.[3]

Eckbo var tillitsvalgt i landbrukets organisasjoner. Han deltok i konkurranseridning og veddeløp som både utøver og idrettsleder.[3]

Han var gift tre ganger, sist med FrP-politikeren Margaret Eckbo.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Minnes tidligere partiformann i Anders Langes parti, Eivind Eckbo». ABC Nyheter. 9. mai 2017. Besøkt 9. mai 2017. 
  2. ^ «"Mer penger i kyr enn i shipping". Gårdbruker og jurist i Bø i Telemark driver industrielt». VG: 5. 30. juni 1962. 
  3. ^ a b c d «80 år 10. august: Advokat Eivind Eckbo, Kristianiasvingen 55, 0782 Oslo». NTB. 8. august 2007. 
  4. ^ Nilsen, Ole Johan (7. april 1986). «Gjenvalgt formannstrio skal "reise kjerringa"». Aftenposten (morgen utg.): 5. 
  5. ^ «Eckbo, Eivind (1927-)». Stortinget. Besøkt 16. november 2014. 
  6. ^ Lorentzen, Trude (10. august 2005). «Ekstrem opprydning». Dagbladet. Besøkt 16. november 2014.