Borgja
| Borgja | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
 Borgja 59°24′22″N 9°03′50″Ø | |||
Borgja (også skrevet Borgia; uttalt bårja) er en storgård og matrikkelgård med gårdsnummer 51 i Bø i Telemark. Det er den største gården i Bø og også en av de eldste gårdene i kommunen.[1] Borgja (Borgia) er også navnet på slekten som eide og brukte gården senest fra slutten av 1500-tallet til 1927, og som fra 1600-tallet var en av Bøs fremste storbondeslekter. Gården omfatter i dag rundt 400 dekar dyrket jord og 3000 dekar skog.[2]
Historie[rediger | rediger kilde]
Borgja ligger på et høydedrag i Bø mellom Hasarudbekken i sørvest og jernbanelinjen i nordøst. Navnet betyr omtrent «gressletten oppe på bakken», og kommer av norrønt Borgvin; det ble i 17–1800-tallets danske skriftspråk også skrevet Borgen.
Gården antas å ha eksistert siden de første århundrene e.Kr. Den er første gang nevnt i skriftlige kilder på 1500-tallet, og hadde da 4 tønner skyld, i likhet med mange andre gårder i bygda. En stor del av jorden var dyrkbar, og fra 1600-tallet begynte Borgja å fremstå som en av Bøs fremste storgårder.[3]
Rundt 1600 ble gården brukt av Torgrim Borgja. Hans sønn Steinulv Borgja overtok gården i 1610, og arbeidet seg kraftig opp, var flere ganger nevnt som lagrettemann og var lensmann i Bø 1640–1642, da tinget ble holdt på Borgja. Steinulv samlet stor rikdom, i alt 16 tønner 1 hud jordegods. Han var død i 1645 og enken Ingeborg Einarsdotter fra Staurheim satt da med gården. Feskattlisten fra 1657 viste at Borgja hadde den nest største buskapen i bygda med 2 hester, 14 kyr, 23 sauer, 9 geiter og 1 gris; bare Vreim var litt større. Halvor Steinulvsson Borgja (1625–1692) satt med gården i andre halvdel av 1600-tallet, og var en av bygdas rikeste menn med et jordegods på 34 tn 1 mæle, og var lensmann i Bø 1653–1656.[3]
Gjennom 1700-tallet og 1800-tallet fortsatte Borgja å være en av Bøs største gårder. Halvor Borgja har blitt beskrevet som «litt av en konge» i Bø på 1800-tallet, og var internasjonalt kjent som oppdretter av storfe. Han vant blant annet førstepremie i en internasjonal utstilling i København i 1888. Borgja ble eid av Steinulv Borgjas etterkommere, med familienavnet Borgja (Borgia), til gården ble solgt ut av slekten i 1927.[4][3]
Borgja ble kjøpt av høyesterettsadvokat, forretningsmann og filantrop Eivind Eckbo (som blant annet eide Widerøe og som stiftet Eckbos Legat) i 1935. Gården omfattet da 450 dekar innmark og 2500 dekar skog, og per 1955 var det 600 dekar dyrket mark.[1] Eckbo kjøpte en rekke eldre bygninger fra 16- og 1700-tallet som var i ferd med å forfalle, som ble flyttet til Borgja og restaurert, og gårdstunet omfatter i dag en rekke kulturminner. En av hans store interesser var vegetarisk kosthold og folkehelse, og han satte igang biodynamisk drift med vekt på bruk av naturgjødsel og kompostering. Eivinds sønn, advokat og partileder for Anders Langes parti Eivind Eckbo jr. (kalt «Billy»), overtok gården i 1950. Den ble senere overtatt av hans sønn, også kalt Eivind Eckbo, som er politiker for Senterpartiet.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norske gardsbruk: Telemark fylke. Oslo: Forlaget norske gardsbruk. 1955. s. 201.
- ^ «Borgja gård». Arkivert fra originalen 18. august 2016. Besøkt 27. juli 2016.
- ^ a b c Stian Henneseid og Gregar Nordbø (1982). Bø-soga II: Gards- og ættesoga I. Bø. s. 426ff.
- ^ «Det 300 år gamle familiedynastiet rakna», Varden, 3. juni 2016
- ^ Eivind Luthen (1988). Major og advokat Eivind Eckbo: humanist, gründer og pionér. [Oslo]: Eckbos legater. s. 59–61. ISBN 8299175402.