Hans Skanke
| Hans Skanke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. april 1679 | ||
| Død | 21. mars 1739[1][2] (59 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, teolog | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Skanke (1679–1739) var en norsk teolog, skoleleder og prest. Han var rektor for Trondheim katedralskole fra 1729 til 1734.[3] I ettertid huskes han for sin medvirkning i finnemisjonen, og for sin skildring av denne i Epitomus historiæ missionis lapponicæ (ca 1730).[4][5]
Han var sønn av arkelimester Jonas Jørgensen Skanke (ca. 1640–1697)[6][7] Hans Skanke var elev på Trondheim katedralskole fra 1691 til 1699. Etter farens død i 1697 bodde han hos daværende rektor Anders Borch (1664–1709). Deretter Københavns Universitet, med baccalaureus 1700 og teologisk attestas i 1701. Fra 1701 til 1705 huslærer hos lagmann Gert Lange i Nordland amt, beboende i Brønnøy. Hans måtte følge sønnen Hans Lange til København og var en tid der, men var tilbake i Norge som famulus (hjelper) for biskop Peder Krog i Nidaros fra 1706 og med på visitasen til Finnmark.
I 1709 var Skanke notert som hører i 4. lektie, og han var viserektor (conrector) da han den 28. mai 1710 mottok magistergraden, samme dag som bispens sønn Nils Krog (1683–1738) som hadde vært rektor siden høsten 1709. I Nidarosdomen fant han i 1710 den innmurte Aslak Bolts bibel, en bibel fra middelalderen, idag ved Deichmanske bibliotek i Oslo.[8]
Dette var en travel tid, ettersom han i 1711 også gikk hen og giftet seg, med gullsmede Jacob Abels datter, Ester Jacobsdatter Abel (1673–1732).[9] Etterhvert la han seg også til å kalle seg Johannes Jonæ Skanke.
Skanke var medarbeider til samemisjonæren Thomas von Westen (1682–1728) og arbeidet med finnemisjonen. Da lektor von Westen foretok sin misjonsreise til Finnmark i 1716 ble Skanke hans stedfortreder i lektoratet. Skanke fikk fra 1719 driftsansvar (og inntekter) fra tre kirker i Melhus. Han ble rektor i 1729 etter nevnte Nils Krog (1683–1738) og i 1731 utnevnt til lektor etter Eiler Hagerup d.e. (1684–1743) som hadde etterfulgt von Westen i lektoratet, men som nå skulle overta som biskop etter avdøde Peder Krog (1654–1731). Skanke hadde i 1730 forfattet det han karakteriserte som finnemisjonens historie.
Skanke var rektor og vert da Christian VI av Danmark og Norge (1699–1746) og kona besøkte skolen i 1733. Året etter sier Skanke opp sin jobb med et krav om at hans etterfølger må betale den gjeld på 940 riksdaler som Skanke har opparbeidet seg i lektorperioden. Han ble etterfulgt av Benjamin Dass som også måtte betale Skanke en pensjon på årlige hundre riksdaler. Skanke skrev så noen skrifter og var i København ett års tid, før han i 1738 ble prest i Melhus kirke. Han ble ordinert, og sønnen ble kapellan. Men faren (Hans) døde før han rakk å starte. Sønnen Jonas Jakob Skanke (1714–1775) ble i 1743 sogneprest i Grytten ved Åndalsnes i Romsdal.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1147326762, besøkt 30. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Hans Jonassøn Skanke Schanche Johannes Jonæ Skanke, Norsk biografisk leksikon ID Hans_Skanke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Øverås, Asbjørn (1896-1966) (1952). Trondheim katedralskoles historie: 1152-1952. Trondheim: Brun.
- ^ «Epitomus historiæ missionis lapponicæ» I: Nordlands og Troms finner i eldre håndskrifter. Oslo: Etnografisk museum. 1945. (Nordnorske samlinger ; 5.2)
- ^ Hans Skanke (1730). Epitomus historiæ missionis lapponicæ (PDF).; Fra Lenvik museums samling av kildeskrifter til samisk historie
- ^ Skanke, Hans i Dansk biografisk lexicon.
- ^ Mora het Karen Hansdatter Rold eller Berette Einarsdatter. Kildene strides.
- ^ Hans Skanke i Store Norske Leksikon.
- ^ Hans Skanke i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Nils Voje Johansen, Hans Skanke - kartograf og landmåler i Romsdal Sogelags årsskrift 2004. Denne omhandler Hans Skankes sønnesønn Hans Skanke (1744–1787).