Bybrannen i Trondheim 1708
| Bybrannen i Trondheim 1708 | |||
|---|---|---|---|
| Dato | 1708 | ||
| Ulykkessted | Trondheim | ||
Bybrannen i Trondheim 1708, også kjent som Lars With-brannen, startet den 2. august 1708 i den nordøstlige delen av Midtbyen, hvor i underkant av 460 bygninger og en stor del av byen øst for Munkegata brant ned. Brannen er regnet som en av de større bybrannene i Trondheim etter omfang.
Brannens forløp[rediger | rediger kilde]
Brannen startet i bakgården til kjøpmann Lars With på hjørnet av Krambugata og Brattørgata.[1] Den spredte seg raskt i den tettbebygde bykjernen, men stoppet opp mot Sanden og bryggerekkene mot elva langs dagens Kjøpmannsgata.[2] Flere markante bygninger ble berørt av denne brannen. Blant annet brant Nidarosdomen helt ned med unntak av steinmurene og Kongsgården fikk store skader. Også Vår Frue kirke brant, kun ett år etter at det ble oppført nytt tårn over taket på vestskipet. Det gamle rådhuset i Kongens gate, oppført 1702–1706, brant også ned.[3]
Gjenoppbygging[rediger | rediger kilde]
Etter brannen ble det reist forslag om murtvang fra Johan Wibe. Han var kommanderende general nordenfjells og tok aktivt del i slukningsarbeidet og den påfølgende gjenoppbygningen. Wibe tok til orde for å følge opp Cicignons byplan, blant annet som følge av de erfaringer gjort fra byplanen med Munkegata og Kjøpmannsgata som fysiske barrierer mot brannens spredning.[4] Han la deretter frem flere omfattende reguleringsforslag for Kongen.[5]
En ny bygningforordning utarbeidet på mandat fra Kongen ble lagt frem av Wibe og stiftsamtmann Iver von Ahnen i januar 1709, hvor det blant annet ble vedtatt å bygge nye bygårder i stein og mur. Den nye bygningforordningen ble hovedsakelig ikke fulgt i perioden med gjenoppbygning, grunnet økonomiske hensyn, rikelig tilgang på tømmer og manglende tilsyn fra magistraten.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Røsoch, Henry (1939). Trondheims historie. Trondheim: F. Bruns bokhandels forlag. s. 122.
- ^ Ødegaard, J. (1928). Bybrandene – Storbrande i norske byer og bymessige bebyggelser. Oslo: Cammermeyers bogh. s. 102.
- ^ Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 273–274. ISBN 82-7028-471-8.
- ^ Harald Hals, red. (1981). 300 år med Cicignon. Trondheim kommune. s. 107. ISBN 8299075718.
- ^ Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Schibsted. s. 46–47. ISBN 8251616301.
- ^ Kavli, Guthorm (1996). Trondheim bygger gjennom 1000 år. Schibsted. s. 48. ISBN 8251616301.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 106–107. ISBN 978-82-573-1762-1.