Edvard Os

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edvard Os
Født20. apr. 1885[1][2]Rediger på Wikidata
Nordfjordeid
Død9. jan. 1970[1][2]Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, offiser (1907–) Rediger på Wikidata
BarnØystein Os
NasjonalitetNorge

Edvard Os (født 20. april 1885 i Eid i Nordfjord, død 9. januar 1970 i Oslo[3]) var en norsk offiser (oberstløytnant), målmann og forfatter. Han var sjef for Varanger bataljon under den tyske invasjonen i 1940 overga seg 25. juli 1940 som den siste norske offiseren. Det norske flagget på Vardøhus ble firt 20. juli 1940 og 23. juli avsluttet Os sin kommando over Varanger bataljon.[4][5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Os var en ivrig målmann. Han gikk på gymnas i Kristiania og var russepresident.[6] Han holdt russetalen i 1902 på nynorsk (1904 ifølge SNL[3]). Talen ble møtt med piping og forsøk på å stanse talen av riksmålsrussen. Politiet grep inn i det slagsmålet som utviklet seg mellom Os' støttespillere og riksmålstilhengere.[4]

Han kritiserte i 1921 generalene for å være språklig bakstreversk og fikk for det 28 dager kakebu. Os moderniserte driften av organisasjonenen Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag som daglig leder (generalsekretær) for begge organisasjoner i årene 1913–1927. Han var driftsstyrer i Noregs Boklag 1927–1932.[4][7] I 1908 ble han varaformann i Kristiania Unge Venstre, det første lokallaget av Unge Venstre som ble stiftet, og i 1909 ble han styremedlem i det første styret i Noregs Unge Venstre.[6]

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Soldater fra infanteriregimentet 12 på vakt ved Skafferhullet, grensen til Finland, 1940.

Os gikk krigsskolen 1904-1907, og militær høgskole 1907-1909. Han var generalstabsoffiser 1911-1920, med kapteins grad fra 1916. Han var major i Garden i 1932. Han var sjef for Varanger bataljon 1933–1940 og forsvarssjef i Øst-Finnmark 1939–1940, med grad som oberstløytnant fra 1934.[3][5]

Os fikk instruks om å skjerpe overvåkingen av Sovjetunionen ved grensen i Varanger, og han ansatte da Karl A. Marthinsen som etterretningsoffiser. Marthinsen drev på egen hånd etterretning mot sovjetsympatisører på finsk side. Under den tyske okkupasjonen ble Marthinsen sjef for statspolitiet og hovedmann på norsk side bak deportasjonen av de norske jødene.[4] Den militære overvåkningen i Øst-Finnmark ble skjerpet høsten 1939 med bistand fra sivilt politi under ledelse av Jonas Lie som samarbeidet nært med Marthinsen.[8][9][10]

General Fleischer avviste Edvard Os' forslag om å bruke «den brente jords taktikk» i Finnmark for å hindre sovjetisk innmarsj i forbindelse med Vinterkrigen.

Under Vinterkrigen strømmet flere tusen finske flyktninger over Pasvikelva. På finsk side ble husene brent for å gjøre forholdene vanskelige for de ukrainske soldatene som ikke var vant med vinterforholdene. Edvard Os foreslo å bruke «den brente jords taktikk» i Finnmark for å gjøre det mindre interessant for den røde arme å gå over til norsk side. Han ville begynne med å oppgi Øvre Pasvik ned til Svanvik og brenne alle bebyggelse. Han ville at åtte hundre personer skulle evakueres fra Pasvikdalen og sendes lenger vest med skip. Os håpet at et slikt tiltak i Pasvik ville bli fulgt opp med frivillig evakuering fra andre bygder i Øst-Finnmark. General Carl Gustav Fleischer sendte telegrammet fra Os til regjeringen som avviste forslaget. Forslaget skal ha medvirket til at Os ble erstattet av oberst Wilhelm Faye som forsvarssjef for Øst-Finnmark. Os ble på ny sjef for Øst-Finnmark fra 28. april. I 1943 nektet han som 1100 offiserer å signere en lojalitetserklæring til okkupanten og han ble sendt til krigsfangeleir i Polen.[4][11][12]

Annet[rediger | rediger kilde]

Os skrev skuespill (under navnet Lars Busk), bygdebøker og dikt. Etter krigen var han språkkonsulent i Forsvaret og i Kulturdepartementet. Han laget militær ordliste nynorsk-bokmål og bokmål-nynorsk.[4][3]

Verk[rediger | rediger kilde]

Skjønnelitteratur[rediger | rediger kilde]

  • 1914 – Brudgomen - skildringar fraa grensestidarne, spelstykke i 3 handlingar, (Stavanger: Bondeungdomslaget)
  • 1919 – Vers og talar aat Bondeungdomslaget i Oslo paa 20-aarsfesten 15. oktober 1919 (Oslo)
  • 1921 – Eventyrlandet, spelstykke i 3 vendingar. Oslo: Norigs Ungdomslag[13]
  • 1936 – Fru Ragna i femti år : 1886 - 23. mai - 1936 : skodespel i fleire endevendingar (Oslo)
  • 1945 – Fars salmebok (Oslo: Eros)
  • 1949 – På toppen : spel i ei vending (Oslo: Noregs boklag)
  • 1950 – Konge og mann : fem sogespel (Oslo: Noregs boklag)[13]

Lokalhistorie[rediger | rediger kilde]

  • 1953 – Eid og Hornindal (Eid: Eid herad)
  • 1957 – Selje og Vågsøy : bygdene og bygdesamfunnet (Oslo)
  • 1960 – Stårheim og Stårheimsætta i mellomalderen (Oslo: Noregs boklag)
  • 1961 – Sandøy i Romsdal. 1. Bygdesamfunnet (Molde)
  • 1963 – Eid idrettslag 1863-1963 : idrettsliv i Nordfjord i 100 år (Nordfjordeid: Eid idrettslag)
  • 1964 – Skodje og Vatne sparebank 1864-1964 (Skodje: Banken)

Annen sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • 1921 – Den frilynde ungdomsrørsla: Norigs Ungdomslag i 25 år (Oslo: Norigs ungdomslag)[7]
  • 1922 – Handbok i lagsarbeid for ungdomslag og mållag (Oslo: Noregs ungdomslag)
  • 1923 – Kroppsøvingar i barne- og ungdomsskulen (Oslo: Samlaget)
  • 1929 – Lov og fyresegner um målbruken i styringsverket : ei utgreiding og eit framlegg
  • 1949 – Militær ordliste (Oslo: Samlaget)
  • 1961 – Bøygen : ei minnebok om tilskipnad og tilsyn med lov og føresegner om målbruk i statstenesta (Oslo: Noregs Mållag)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Edvard_Os[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Edvard Samuel Os, Norsk biografisk leksikon ID Edvard_Os, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d «Edvard Os – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. mai 2017. 
  4. ^ a b c d e f Skuta held så lenge ho knakar. Dag og Tid, 31. Mars 2017, s.16-17.
  5. ^ a b Andersen, Trygve (1997). Varanger bataljons historie 1898-1995. Finnmark regiment. ISBN 8299452309. 
  6. ^ a b Festskrift til Norges unge venstres 50 års jubileum 27. januar 1959. Norges unge venstre. 1959. 
  7. ^ a b Ungdomslaget. Samlaget. 1995. ISBN 8252146341. 
  8. ^ Figueiredo, Ivo de (23. august 2023). «Jonas Lie – NS-politiker». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. september 2023. 
  9. ^ Borgersrud, Lars (2000). Konspirasjon og kapitulasjon. Oktober. ISBN 8270948667. 
  10. ^ Rødder, Sverre (1990). Min ære er troskap. Aschehoug. ISBN 8203162827. 
  11. ^ Hartmann, Sverre (1971). Søkelys på 1940. Pax ; i kommisjon for Danmark: Borgens forl. ISBN 8253000162. 
  12. ^ Fjørtoft, Kjell (1989). Mot stupet. Gyldendal. ISBN 8205184038. 
  13. ^ a b Dale, Johs. A. (1964). Nynorsk dramatikk i hundre år. Oslo: Det norske samlaget. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edvard_Os&oldid=23812005»