Edsger Dijkstra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Edsger Dijkstra
Edsger Dijkstra 1994.jpg
Født11. mai 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rotterdam[5][6]Rediger på Wikidata
Død6. aug. 2002[1][2][7][8]Rediger på Wikidata (72 år)
Nuenen[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, fysiker, informatiker, ingeniør, universitetslærer[9]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Leiden (–1956)[6], Gymnasium Erasmianum (–1948)[6], Universitetet i Amsterdam (–1959)[6], University of TexasRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Adriaan van Wijngaarden (1959)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NederlandRediger på Wikidata
Medlem av Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen, American Academy of Arts and Sciences, Association for Computing MachineryRediger på Wikidata
Utmerkelser Turing-prisen (1972)[6], ACM Fellow (1994), Dijkstra Prize (2002), Harry H. Goode Memorial Award (1974), Fellow of the British Computer SocietyRediger på Wikidata
FagområdeInformatikk
UtdannelseHovedfag i teoretisk fysikk (Universitetet i Leiden)
Doktorgrad ved Universitetet i Amsterdam
ArbeidsstedTechnische Universiteit Eindhoven, University of Texas at Austin
Stilling(er)Professor i informatikk
Kjent forDijkstras algoritme, semaforer, Dining philosophers problem, ALGOL m.fl.

Edsger Wybe Dijkstra (født 11. mai 1930 i Rotterdam i Nederland, død 6. august 2002 i Nuenen) var en nederlandsk fysiker og informatiker. Han var med på å grunnlegge informatikk som vitenskap.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I 1945 begynte Edsger Dijkstra på Universitetet i Leiden, der han studerte teoretisk fysikk. Sommeren 1951 lærte han seg programmering på et sommerkurs. Han begynte å arbeide deltid for Det matematiske senter i Amsterdam i mars 1952, noe som gjorde ham enda mer interessert i programmering. Edsger tok sin grad i fysikk så raskt som mulig, og konsentrerte seg deretter om programmeringen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1973 fikk Edsger Dijkstra en forskerstilling ved Burroughs Corporation i USA. Han mottok Turingprisen i 1972. Han flyttet til Austin i Texas i 1984. Samme år fikk han en stilling på universitetet i Austin i informatikkavdelingen. Denne stillingen beholdt han inntil han gikk av med pensjon i 2000.

Vitenskapelige resultater[rediger | rediger kilde]

I 1956 utarbeidet Edsger Dijkstra en algoritme for å finne korteste veier fra et utgangspunkt til alle andre knutepunkter i en retningsbestemt graf. Algoritmen er kjent som Dijkstras algoritme. I 1960-årene begynte han å bruke ideen om gjensidig utelukkelse i kommunikasjonen mellom en datamaskin og dens tastatur. Denne teknikken er brukt i stort sett alle CPUer og RAM-moduler, siden IBM begynte å bruke den i 1964.

Senere formulerte og løste han problemet med de spisende filosofer, som viser hva som skjer når mange programmer skal dele få ressurser. Han var videre med på å designe programmeringsspråket ALGOL, som var et av de første høynivåprogrammeringsspråkene.

Edsger Dijkstras mest kjente uttalelse er tittelen på artikkelen «Go To Statement Considered Harmful» («Go To-instruksjoner betraktes som skadelig»).[10] Dijkstras budskap var at det er vanskelig å beholde oversikten i programmer som bruker kommandoer av typen «gå til sted-i-programmet», og det er dermed større risiko for at de inneholder feil.

Gjennom hele sin karriere som forsker produserte Dijkstra nummererte notater om sine ideer og resultater. Disse er senere blitt kjent som EWD-dokumenter. Notatene ble distribuert som fotokopier, og kopier av kopier, som en type vitenskapelige kjedebrev.

Kjente sitater[rediger | rediger kilde]

  • «En test kan påvise tilstedeværelsen av feil i et program; aldri deres fravær.»
  • «Å spørre om en datamaskin kan tenke er som å spørre om ubåter kan svømme.»
  • «Informatikk handler ikke mer om datamaskiner enn astronomi handler om teleskoper

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Edsger Wybe Dijkstra, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dijkstra-edsger-wybe[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KNAW Past Members, oppført som Edsger Wybe Dijkstra, KNAW past member ID PE00004832, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Edsger W. Dijkstra, SNAC Ark-ID w6475hq0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f amturing.acm.org, besøkt 5. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Biografisch Portaal, «Edsger Wybe Dijkstra», Biografisch Portaal number 10020011[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Proeven van eigen cultuur, vijfenzeventig jaar Katholieke Universiteit Nijmegen 1923-1998 Deel II 1960-1998, oppført som E.W. Dijkstra, utgitt 1998[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Dijkstra, Edsger (1968). «Go To Statement Considered Harmful» (PDF). Communications of the ACM. 11 (3): 147–148. doi:10.1145/362929.362947. «The unbridled use of the go to statement has as an immediate consequence that it becomes terribly hard to find a meaningful set of coordinates in which to describe the process progress. ... The go to statement as it stands is just too primitive, it is too much an invitation to make a mess of one's program.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]