Easy Elsie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En Avro Lancaster B I
Bombefly i formasjon, 1942
Tallboy-bomber ved en Lancaster

Easy Elsie er et britisk bombefly av typen Avro Lancaster Mark I, som etter å ha blitt truffet av antiluftskyts over Nord-Norge den 29. oktober 1944 fløy til Sverige og nødlandet på en myr i nærheten av Porjus i Lappland. Flyvraket ligger fortsatt på stedet.

Flyet[rediger | rediger kilde]

Flyet ble bygget av Austin Motor Company i Longbridge, Birmingham i Midlands i Storbritannia og forlot fabrikken den 12. august 1944 for levering til Royal Air Forces Bomber Command for plassering på en base i Lossiemouth i Moray i Skottland. Der døpte besetningen flyet Easy Elsie.

Da det havarerte hadde flyet en besetning på seks personer: to piloter, en navigatør, en radio-operatør, en bombemann og en skytter plassert i skytetårnet i halen. På det aktuelle oppdraget over Tromsøfjorden ble det sluppet en 5,4 tonn tung Tallboy-bombe fra hvert fly. På grunn av den lange avstanden, 3 624 km var flyet modifisert slik at skytetårnet var fjernet og to ekstra bensintanker, hver på 1 145 liter, var satt inn.[1]

Operation Obviate[rediger | rediger kilde]

«Easy Elsie» var et av de britiske bombeflyene i en eskadre fra to bombeskvadroner, som gjennomførte det andre forsøket på å senke det oppankrede tyske slagskipet «Tirpitz» i Nord-Norge med bombing fra tunge bombefly. «Tirpitz» lå ved denne anledningen utenfor Håkøya nær Tromsø, på om lag 15 meter dyp etter å ha blitt bombet og påført skader i Altafjorden i Finnmark den 15. september 1944. En eskadre på 27 britiske Lancaster hadde da angrepet fra en fremskutt base på flyplassen i Jagodnik, på en øy i elven Nordre Dvina sør for Arkhangelsk i Sovjetunionen. «Easy Elsie» hadde også deltatt i dette angrepet, som var hennes første bombeoppdrag.[2]

Tilsammen 37 bombefly uten jagereskorte startet kl 01.00 lokal tid fra Lossiemouth. De fløy i formasjon inn over Norge og fortsatte over Kjølen og inn i Sverige ved Tärna og fløy så nordover, over Suorva-dammen, der de kom fram kl 07.55. Så over Abisko, hvor de ble observert av en svensk militær observasjonsstasjon ved Sveriges nordligste bebyggelse, Kummavuopio, kl 08.55.

Været var klart, men så snart de nådde Tromsøfjorden lå den innhyllet i lavt skydekke. Flyene droppet sine Tallboy-bomber i blinde, og som på tidligere tokt bommet de på målet. I et nytt angrep få uker senere, den 12. november 1944, ble «Tirpitz» imidlertid rammet, slagskipet kantret og ble liggende hjelpeløst på siden.

«Easy Elsie» ble truffet av granatsplinter fra luftvernet, noe som umiddelbart førte til at en av de fire motorene falt ut, samtidig som visse andre hydrauliske funksjoner og radioutrustning ble skadet. Før returen ble «Easy Elsie» truffet en gang til, det førte til at nok en motor ble uvirksom, en bensintank ble truffet og bensin rant ut. Bombeluker og landingshjul falt ut og ble hengende ute, noe som førte til større luftmotstand. Piloten, Daniel Carey (død 1979) fra Australia besluttet da å fly til Sverige for å nødlande. «Easy Elsie» var det eneste av de 37 flyene som ble tapt i angrepet.

Nødlandingen[rediger | rediger kilde]

«Easy Elsie» i myren Käimutjegge 2015

Med ødelagt navigasjonsutstyr var det vanskelig å navigere, men de fant Porjus, der flyet sirklet et par runder over tettstedet. Utenfor bebyggelsen, over Stora Lulevatten, slapp de bevæpning og annet løst utstyr for å lette flyets vekt før det landet praktisk talt med tomme tanker på myren Käimutjegge, 7 km nordvest for Porjus 29. oktober 1944 kl 11:50. Flyet landet med landingshjulene nede og åpne bombeluker.

Da det landet spratt flyet 75 meter før det skled 175 meter inntil landingshjulene gikk ned i myren. Flyet stoppet tvert og satte nesen i myren, før det falt tilbake på buken. Siden drivstofftankene var tomme, tok flyet ikke fyr. Den eneste av besetningen som ble skadd var piloten, som skadet et kne i landingen.

Etter landingen ødela besetningen flyet og brukte drivstoffrester til å sette fyr på det. Flyvraket var utbrent fra cockpit til lasterommet, men der sloknet ilden.

Etter nødlandingen[rediger | rediger kilde]

Hjemmevernspersonell, og senere soldater fra hæren nådde etter kort tid ulykkesstedet. Piloten Carey ble lagt på båre og transportert til Luspebryggan ved Stora Lulevatten, ble fraktet med båt over vannet, og deretter med ambulanse til sykehuset i Jokkmokk. Resten av besetningen ble først satt i interneringsleiren i Korsnäs før de ble sendt videre til Stockholm. Allerede i begynnelsen av november 1944 ble besetningen returnert til Storbritannia.

Norrbottens flygbaskår i Luleå tok seg av flyvraket. Motorene ble berget, og radioutstyret med mer ble sendt til militære myndigheter i Stockholm. I 1985 hentet Flygvapenmuseumet det bevarte halepartiet til Linköping, men i 1993 ble det returnert til havaristedet. Foreningen Porjus Arkivkommitté har gjort det mulig å gå over myren fra Ålloluoktavägen til vraket.

Den 26. juni 2002 besøkte den britiske navigatøren Alex McKie (1926 - 2008) vraket. Han var da den eneste gjenlevende av besetningen fra Storbritannia, Canada og Australia.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]