RAF Bomber Command

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Britiske Avro Lancasters fra No. 50 Squadron (No. 5 Group), stasjonert ved Skellingthorpe, Lincolnshire, England, flyr i løs formasjon

RAF Bomber Command var organisasjonen som kontrollerte Royal Air Forces bombefly fra 1936 til 1968. Under andre verdenskrig bombet og ødela RAF Bomber Command en betydelig del av Tysklands industrielle kapasitet og mange tyske byer.

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Arthur Harris, Bomber Commands øverste sjef 1942-1945

I juni 1936 presenterte Royal Air Force en ny organisasjonsform. Fram til da hadde luftforsvaret av de britiske øyer vært underlagt Air Defence of Great Britain Command. Med virkning fra 1. juli skulle det opprettes fire nye kommandoer, tre operative og en treningskommando; Bomber Command, Fighter Command, Coastal Command og Training Command. Bomber Command skulle administrere bombeflyskvadronene, organisert i grupper. Det var opprinnelig fire grupper (Nos. 1,2&3 (Bomber) Groups og No. 6 (Auxiliary) Group). Første sjef for kommandoen ble Air Vice-Marshal John Miles Steel.[1]

Ved opprettelsen besto bombeflystyrken fremdeles av biplan som for eksempel Vickers Virginia og Vickers Vincent. Men allerede før 1936 hadde man begynt å se opp for den tyske opprustningen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I september 1939, ved utbruddet av andre verdenskrig, hadde Bomber Command vokst fra fire til seks grupper. Man kunne stille 280 fly med mannskaper, og disponerte 27 flystriper. Flyparken besto av Bristol Blenheim, Vickers Wellington, Armstrong Whitworth Whitley og Handley Page Hampden.

Ved krigens slutt kunne man mønstre 1 069 fly med mannskaper fordelt på 96 skvadroner og syv operasjonsgrupper fra 60 flystriper.[2]

Kampanjer[rediger | rediger kilde]

  • «Phoney War». En periode, fra angrepet på Polen til sammenbruddet i Norge, der dropping av løpeblad over Tyskland var eneste aktivitet, bortsett fra et gjengjeldelsesangrep natt til 20. mars 1940. 50 fly ble sendt for å bombe sjøflybasen ved Hörnum på Sylt.
  • «1000 Bomber Raids»
  • Ruhr
  • «Slaget om Hamburg» var en serie angrep sommeren 1943. Henholdsvis 791, 787, 777 og 740 britiske fly angrep Hamburg natt til 25., 28., 30. juli og 3. august. I tillegg til disse angrepene var det små forstyrrelsesangrep med en håndfull Mosquito-fly. I løpet av en drøy uke tok 4307 fly av med kurs Hamburg, med tap av 130 fly. 10 815 tonn bomber ble sluppet over målet.[3] Dette var første gang Bomber Command brukte Window, et motmiddel mot tyskernes radarvarsling. Window besto av aluminiumstrimler sluppet fra enkelte fly i angrepsstyrken.
  • Berlin

I løpet av krigen ble Avro Lancaster den store arbeidshesten. De nesten 7 000 Lancaster-flyene som ble levert til Bomber Command, fløy 156 192 sortier og slapp 608 612 tonn bomber. 3 340 Lancastere gikk tapt på tokt. Handley Page leverte 6 179 Halifax-fly. Disse fløy 82 773 sortier.[4]

Da krigen var over, hadde Bomber Command mistet 47 268 luftpersonell i rene operasjonsoppdrag. I tillegg hadde 8 305 mistet livet i forbindelse med treningsflyging og andre flyulykker. 9 838 var krigsfanger. Totalt mistet RAF 70 253 under operasjonsflyging.[5] Det ble fløyet totalt 364 514 sortier, med et tap av 8 325 fly.[6]

Minst 60 nordmenn gjennomførte lufttjeneste i Bomber Command under andre verdenskrig. Av disse omkom 29 under operasjonene, mens fem overlevde nedskytninger og satt som krigsfanger krigen ut.[7]

Vallø i april/mai etter bombeangrepet.

RAF Bomber Command sitt siste større strategiske bombeangrepet ble gjennomført mot oljeraffineriet på det lille tettstedet Vallø utenfor Tønsberg.

Kald krig[rediger | rediger kilde]

Demobiliseringen kom fort; allerede i 1948 var flystyrken kuttet fra 1560 til 160 fly. 96 Avro Lincoln, 48 Avro Lancaster og 16 Mosquito fordelt på 24 skvadroner var Bomber Commands frontlinjestyrke juni 1948. Selv om Lincoln hadde erstattet Lancaster i løpet av 1949, manglet man kapasitet til å nå Moskva. I 1950 og 1951 ble det skaffet nok Boeing Washington-fly til å bestykke åtte skvadroner.

Nedleggelse[rediger | rediger kilde]

Avro Vulcan var i tjeneste fra 1954 til Bomber Command opphørte i 1968, og fortsatte videre under Strike Command til 1984

I april 1968 ble Bomber Command og Fighter Command slått sammen til én kommando, RAF Strike Command, etter et politisk vedtak i 1967.

Flytyper i bruk[rediger | rediger kilde]

Personer tilknyttet Bomber Command med egen artikkel på Wikipedia[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel i Flight 1936 om opprettelsen
  2. ^ Bomber Command Handbook 1939-1945, Falconer, s. 28
  3. ^ Bomber Command Diaries, M.brook, s.416.
  4. ^ Bomber Command Handbook, Falconer, s. 57, 59.
  5. ^ The Right of the line, Terraine, s.682
  6. ^ History of the RAF, Bowyer, s. 189
  7. ^ «Vi bombet Nazi-Tyskland», anmeldelse av Kåre Stenwigs bok i Flynytt nr. 2/2001

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bergander, Götz , Dresden im Luftkrieg: Vorgeschichte-Zerstörung-Folgen. München, Germany: Wilhelm Heyne Verlag, 1977.
  • Bishop, Patrick. Bomber Boys – Fighting Back 1940-1945. ISBN 978-0007192151
  • Carter, Ian Bomber Command 1939 – 1945. ISBN 978-0711026995
  • Falconer, Jonathan. Bomber Command Handbook 1939-1945. Sutton Publishing Limited. ISBN 0-7509-3171-X
  • Giørtz, Fridtjov Sæverud En krigsflyvers dagbok. Wings forlag, 2000. ISBN 82-992194-5-0
  • Grayling, A. C. (2006). Among the Dead Cities. London: Bloomsbury. ISBN 978-0747576716
  • Halpenny, Bruce Barrymore. Action Stations: Military Airfields of Yorkshire v. 4. ISBN 978-0850595321
  • Halpenny, Bruce Barrymore. Action Stations: Wartime Military Airfields of Lincolnshire and the East Midlands v. 2. ISBN 978-0850594843.
  • Halpenny, Bruce Barrymore. Bomber Aircrew of World War II: True Stories of Frontline Air Combat. ISBN 978-1844150663
  • Halpenny, Bruce Barrymore. English Electric Canberra: The History and Development of a Classic Jet. Pen & Sword, 2005. ISBN 978-1844152421.
  • Halpenny, Bruce Barrymore. To Shatter the Sky: Bomber Airfield at War. ISBN 978-0850596786
  • Harris, Arthur. Despatch on War Operations (Cass Studies in Air Power). ISBN 978-0714646923
  • Hastings, Max (1979). RAF Bomber Command. Pan Books. ISBN 0330392042
  • Hysing-Dahl, Per. Vingeslag: fra cockpiten til presidentplassen. ISBN 82-03-16376-9
  • Larsen, Carl Ludvig. Gjennom ild og vann for frihet – via Berlin og Normandie. ISBN 82-995570-0-3
  • Middlebrook, Martin. The Peenemünde Raid: The Night of 17-18 August 1943. New York: Bobs-Merrill, 1982.
  • Middlebrook, Martin; Everitt, Chris. The Bomber Command War Diaries. ISBN 978-1-85780-335-8
  • Momyer, William M. Air power in three wars, DIANE Publishing, ISBN 1428993967
  • Neufeld, Michael J. The Rocket and the Reich: Peenemünde and the Coming of the Ballistic Missile Era. New York: The Free Press, 1995.
  • Peden, Murray. A Thousand Shall Fall. ISBN 0-7737-5967-0.
  • Philpott, Ian M. The Royal Air Force – volume II: An encyclopedia of the inter-war years. Re-armament 1930 to 1939 ISBN 184415391 6
  • Richards, Denis (1953). Royal Air Force 1939-1945:Volume I The Fight at Odds. London: Her Majesty's Stationary Office. 
  • Speer, Albert. Spandau, The Secret Diaries, New York: MacMillian and Company, 1976.
  • Stenwig, Kåre (2000). Vi bombet Nazi-Tyskland – en debriefing, Danor forlag, 2000, ISBN 978-8291117591
  • Taylor, Frederick. (2005) Dresden: Tuesday, 13 February, 1945. Bloomsbury. ISBN 978-0747578048
  • Terraine, John. The right of the line – The Royal Air Force in the European War 1939-1945. ISBN 0-340-26644-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]