Dyrevern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Burhøns blir i økende grad betraktet som et dyrevelferdsproblem, noe som fører til at folk i større og større grad velger annet.

Dyrevern og dyrevelferd er et uttrykk som benyttes om det å hindre at dyr blir påført unødige lidelser. Som sådan er dyrevern også en samlebetegnelse for ulike typer sosialt engasjement, med det formål å forsvare både tamme og ville dyrs velferdsinteresser og å motarbeide dyrekriminalitet. En viktig oppgave for alt dyrevern er å hindre utrydding av dyrearter.[1] Folk som engasjerer seg i dyrevern kalles gjerne dyrevernere eller dyrevernaktivister. Deres fremste oppgave er å spre faktabasert informasjon om dyr, på en slik måte at det skaper holdningsendringer som fører til bedre dyrevelferd og mindre dyrekriminalitet.

Etter 2. verdenskrig har kampen mot hvalfangst og selfangst gjort seg spesielt gjeldende, men i senere tiår har stadig flere også engasjert seg i å få satt en stopper for den internasjonale handelen med dyreorganer til tradisjonell østlig medisin, elfenben og pels, samt burhøns, sirkusdyr og troféjaktarter som står oppført på IUCNs rødliste.

SitatEt barn som rekker ut hånden for å hjelpe et lidende dyr, vil en dag rekke ut hånden til sin neste.Sitat
– - Albert Schweitzer (1875 – 1965)

Organisert dyrevern[rediger | rediger kilde]

Dyrevernet har sine røtter i den første store dyrevernorganisasjonen i Storbritannia; Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA), som ble stiftet i 1824. I Norge ble Foreningen til Dyrenes Beskyttelse ble stiftet i 1859, mens Foreningen Dyrenes Beskytter ble stiftet 1893. Disse to slo seg sammen i 1985, under navnet Dyrenes Beskyttelse, som videre slo seg sammen med Norges Dyrevernforbund i 1992, under navnet Dyrebeskyttelsen Norge. USA fikk sin første store dyrevernorganisasjon i 1866.[1]

Dyrevern i Norge[rediger | rediger kilde]

Dyrevernet i Norge reguleres i Lov om dyrevelferd (Dyrevelferdsloven), som ble innført fra 2010. Det er imidlertid ingen spesialisert instans her i landet som alene har ansvaret for dyrevernet, selv om det enkelte steder har pågått forsøk med et eget dyrepoliti.[2] Dyrepoliti var per 1. januar 2018 innført ved fem av landets tolv politidistrikter.[3] Mattilsynet har imidlertid det offisielle ansvaret og fører tilsyn med dyrevernet, men dette organet har også en rekke andre oppgaver. I tillegg til Mattilsynet har dessuten flere private organisasjoner på frivillig basis tatt initiativ til å jobbe med dyrevern.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Dyrevern. (2015, 29. april). I Store norske leksikon. Hentet 21. januar 2018 fra https://snl.no/dyrevern.
  2. ^ Tor-Hartvig Bondø og Felicia Alvsing (2015) Her er Norges første dyrepoliti. VG Nyheter, 21.08.2015. Besøkt 2018-01-21
  3. ^ Elise Farestveit og Anders Ekanger (2017) Dyrepoliti i to nye regionar i Noreg. NRK Hordaland, 30.11.2017. Besøkt 2018-01-21

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]